Jeg smiler litt når jeg leser detta!Tenk(!)tl-klubben!!!Den hadde jeg glemt!Var medlem der i årevis,og tror nok bøkene ligger på loftet i barndomshjemmet ennå!=0) Jeg er faktisk overbevisst om at den klubben er grunnen til at jeg fremdeles er glad i å lese.Jeg blei lest for som liten,leste tl-bøker når jeg blei litt større,og nå leser jeg det som norsklærer'n min gnåla om at jeg burde lese....vel,noe av det i hvert fall! For meg er det viktigste at litteratur kan få være en lidenskap,fremfor en vitenskap.Og selv om jeg prøver å komme meg gjennom noen klassikere,så syns jeg det er deilig å kose meg med en skikkelig god "elendig-litteratur"-bok innimellom!Jeg mener gleden ved å lese bør være det viktigste,så får "å ha peiling" komme i andre rekke!=0)
Viser 1 svar.
Åja, TL-klubben (og Pennyklubben, som jeg også var medlem i), har gitt meg mange fine leseopplevelser i barndommen. Har to store pappesker hjemme på loftet hos foreldrene mine med slike bøker jeg også! Nå har jeg alltid likt å lese, men jeg kan godt skrive under på at de bøkene fra de to klubbene har vært med på å opprettholde interessen de også, i tillegg til de lassene med bøker jeg lånte på biblioteket og bokbussen hver måned.
Nå studerer jeg litteratur og har beveget meg videre fra TL-verdenen siden den gang (naturlig nok, hehe), men ved siden av klassikerne, de "ordentlige" romanene og pensumbøkene, så leser jeg serielitteratur også. At mange ser ned på den sjangeren bryr meg ikke, så lenge jeg får lese det jeg liker. Enten det nå er Hamsun eller Sandemo så er det leseopplevelsen som teller for meg, og at jeg fortsatt får ligge langflat på sofaen og virkelig kose meg med en bok! :)