Spennende utgangspunkt, og veldig aktuell i forhold til diskusjonen rundt ABBs sinnstilstand. Hvem har monopol på å bestemme hva som er virkelig og ikke?
Jeg ble skuffet, hadde nok sett for meg at problemstillingen ble satt inn i et større perspektiv. Istedet får vi den sinnslidenes perspektiv, og bare hennes. Det er interessant, og ga meg til tider en klaustrofobisk følelse: som å være plassert inn i en boks du ikke føler du hører hjemme, og du klarer ikke komme ut.
Den har ikke festet seg ved meg. Den ga meg ikke noe mer utover det å lese den, men kan hende jeg ikke leste nok mellom linjene?
Sist sett
