Jeg har alltid lest, og har lest masse slike bøker som du kaller ikke særlig nevneverdige. Var med i TL-klubben, Penny-klubben og en klubb til der disse grøsser-bøkene var med. Selv om det kanskje ikke er stor litteratur syns jeg disse bøkene er viktige. De har nemlig bidratt til at veldig mange barn og unge har fått interesse for bøker og lesing! Syns ikke det er så viktig at bøkene er "ordentlige bøker". Har grått mang en tåre over bøkene fra disse ungdomsbokklubbene, hatt hjertebank og drømt meg vekk. Hjelper ikke med "ordentlige" bøker for ungdom, hvis ungdommen ikke leser de.
Jeg har lest flere bokserier for voksne også, av type kiosklitteratur, og syns at mange av disse også er kjempebra, selv om de ikke blir regnet som "ordentlige bøker".
Jeg blir faktisk litt frustrert av disse folka som ser ned på visse typer litteratur, og som tviholder på "ordentlige" og "viktige" bøker som det eneste riktige. Forfattere = merkeklær? Ikke riktig holdning spør du meg... (men så er jeg imot merkeklær-snobberi også da...)
Viser 7 svar.
Du har et veldig godt poeng! Takk for at du mindte meg på dette sysnpunktet, egentlig er jeg enig med deg. Jeg var selv med i tl-klubben i mange år, og har nok lest flere av deres bøker enn av noe annet.
Mitt notat var nok heller en slags klagesang over at jeg ikke var så belest som jeg trodde (det er denne skyldfølelsen når man ikke har lest den og den boken - de som alle snakker om, vet du).
Og det med å invie ungdom gjennom ungdomslitteratur har du også helt rett i! Takk for det fine heads up-et!
Jeg smiler litt når jeg leser detta!Tenk(!)tl-klubben!!!Den hadde jeg glemt!Var medlem der i årevis,og tror nok bøkene ligger på loftet i barndomshjemmet ennå!=0) Jeg er faktisk overbevisst om at den klubben er grunnen til at jeg fremdeles er glad i å lese.Jeg blei lest for som liten,leste tl-bøker når jeg blei litt større,og nå leser jeg det som norsklærer'n min gnåla om at jeg burde lese....vel,noe av det i hvert fall! For meg er det viktigste at litteratur kan få være en lidenskap,fremfor en vitenskap.Og selv om jeg prøver å komme meg gjennom noen klassikere,så syns jeg det er deilig å kose meg med en skikkelig god "elendig-litteratur"-bok innimellom!Jeg mener gleden ved å lese bør være det viktigste,så får "å ha peiling" komme i andre rekke!=0)
Åja, TL-klubben (og Pennyklubben, som jeg også var medlem i), har gitt meg mange fine leseopplevelser i barndommen. Har to store pappesker hjemme på loftet hos foreldrene mine med slike bøker jeg også! Nå har jeg alltid likt å lese, men jeg kan godt skrive under på at de bøkene fra de to klubbene har vært med på å opprettholde interessen de også, i tillegg til de lassene med bøker jeg lånte på biblioteket og bokbussen hver måned.
Nå studerer jeg litteratur og har beveget meg videre fra TL-verdenen siden den gang (naturlig nok, hehe), men ved siden av klassikerne, de "ordentlige" romanene og pensumbøkene, så leser jeg serielitteratur også. At mange ser ned på den sjangeren bryr meg ikke, så lenge jeg får lese det jeg liker. Enten det nå er Hamsun eller Sandemo så er det leseopplevelsen som teller for meg, og at jeg fortsatt får ligge langflat på sofaen og virkelig kose meg med en bok! :)
Kjenner meg igjen. Jeg har også alltid lest, spesielt som barn leste jeg mye. Samtidig når jeg ser på boksamlingen min er det ikke så mange som jeg trodde, men jeg har nok ikke lagt til halvparten av det jeg leste som barn og ungdom.
Skulle gjerne ha lest alle klassikerne og de orgentlige bøkene som venter i bokhylla..
Men, er det ikke selve leseropplevelsen som teller? Hva vil det egentlig si å være belest?
Det spiller ingen rolle hva man leser, så lenge man leser. Bøker fører til interesse for andre bøker, som igjen øker leselysten. Noen leser klassikere tidlig, noen sent, noen aldri. Jeg leser gjerne Brødrene Karamazov samtidig som jeg leser Nora Roberts. Det er leseopplevelsen som er viktig. Det er mye viktigere at unge mennesker leser enn hva de leser. Tenk hva Harry Potter bøkene har ført til! Unger som leser 700 sider uten å trekke pusten. Sånt gir både leselyst og selvtilitt.
Det er helt riktig at selve leseropplevelsen er det viktigste, ja! Det er nok sant, og jeg streber heller ikke etter å lese alle disse kjente navnene som alle leser for tiden... Men gu, jeg føler jeg mangler en del av livet mitt i bokhyllen... der er så få bøker! Bøkene mine er for meg hva familiealbum er for andre; jeg leser titlene og minnes den og den tiden... Og når jeg endelig får samlet dem alle, er det så få... Det erså merkelig! Men, jada, altså! Hva bøkene gir deg er viktigere enn hvem som har skrevet dem, eller om de ansees som god literatur! Jeg er enig altså!
Jeg husker da jeg begynte å lese Harry Potter... Det var stort!
vi finner vel ikke bøkene fra tl-klubben her vil jeg tro? Husker ikke så mange av titlene heller. Jeg har lest veldig mange bøker, men kommer nesten ikke på noen nå som jeg skal "samle" de her inne. Det er mange bøker jeg husker å ha lest ,men jeg ikke husker hverken tittel, forfatter eller handlingen. Får følge med på andre her inne, og forhåpentligvis dukker de opp etterhvert.