Herodes Falsk har skrevet en kronikk i Aftenposten:
Bøker. Kan de store norske forlagshusene virkelig være så dumme at de forsøker å tviholde på bokhandlerne helt til ingen av dem lenger eksisterer?
Han tar opp mange spørsmål her:
Hvor dumme kan menneskene egentlig bli, som ikke henger med (og stritter sta imot å henge med) i utviklingen?
Har bokhandlerne lenger livets rett, hvis de ikke følger utviklingen av digitale medier og e-bøker som tvinger seg fram?
Hva er vitsen med å fortsette å produsere bøker og skrevne ord på papir i vår digitale verden?
Er det lenger noen god grunn til å produsere tunge bøker som må kjøres rundt til landets butikker for at folk skal kunne fortsette å kjøpe dem?
Tvinger utviklingen seg fram, enten vi vil eller ikke?
Akkurat som den gangen tv kom, og mange tviholdt på radioen. Akkurat som da farge-tv kom, og mange tviholdt på den gode gamle svart/hvitt-tv-en. Akkurat som mange vegret seg for å "gå ut på internett", da det kom. Akkurat som noen av oss fremdeles vegrer seg for å omfavne det mobile telefonsystemet, der du er på nett overalt, hvorsomhelst og nårsomhelst, - og du alltid er tilgjengelig for de som vil ha tak i deg.
Og akkurat som mange av oss vegrer oss for å gå over til digitale bøker, fordi vi liker å ha ei gammeldags bok i handa, som vi kan bla i på gammeldags vis...
Jeg er blant dem som elsker mine bøker og bokhyller. De er rammen rundt meg i mitt hus. Jeg er så gammeldags at jeg ikke har skaffet meg en digital bok, - ennå.
Viser 14 svar.
En humoristisk tekst. Konspirasjonsideen er ikke noe nytt. Bokskya har blitt så dårlig enten pga inkompetanse på området eller fordi forlagsbransjen trenger tid til å omstille seg. Det vil bli store omveltninger hvis de rette vil. Ideen med brukte og nye bøker er kjempegod. Som tidligere bokhandlersvenn drev jeg slik i det små. Jeg skaffet bøker som var "utsolgt". Det handler om å våge og tenke gammelnytt.
Ja, i dag fortsetter diskusjonen om e-bøker i Aftenposten, skrevet av Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag. Han slår fast at bokpolitikken i Norge fungerer utmerket:
Deprimerende tøv om e-bøker. Det pågår i øyeblikket et intensivt arbeid med å forbedre både tekniske løsninger og innhold i norske e-bokløsninger.
Jeg bare noterer meg det som blir sagt og skrevet, så får vi håpe at vi får beholde vårt nåværende bokmangfold i mange, mange år til!
Vi som ikke er i bransjen kan jo bare dømme ut fra hva som har skjedd, ikke hva som er i utvikling på bakrommet, og jeg må vel si at jeg sitter med mye det samme inntrykket som Herodes Falsk når det gjelder norske forlags vilje til å utvikle brukbare løsninger. Vi får jo håpe det bildet er feil...
Jeg lurer litt på Busets tall: "I Gyldendal Norsk Forlag er allerede ca. 15 prosent av omsetningen rent digital, noe som er på høyde med verdenstoppen. E-bøkene handler foreløpig om rene tekstbøker, som er en relativt liten del av omsetningen vår."
15 % av omsetningen digital på et segment som er en relativt liten del av omsetningen? Selv hvis "rene tekstbøker" er 40 % av omsetningen totalt (som er et større tall enn jeg ville trodd ut fra formuleringen) er 15 % ganske stor andel av det igjen - nesten halvparten av omsetningen på "rene tesktbøker"? Eller mener han 15 % av omsetning på rene tekstbøker, ikke totalomsetningen?
Jeg fant akkurat to gamle 10 kroners sedler i en bok jeg har fått av bestefaren min. Morsomt. Litt snodig at det var to stykker..
Vil oppfordre til bokmerkejakt der ute. Det kan finnes en skatt i dine bokhyller! Eller noe annet morsomt, fant akkurat et gammelt postkort og et fotografi.
Så morsomt!
Jeg har det forresten med å legge diverse avisskriverier om bøker og forfattere inn i de aktuelle bøkene som blir omtalt i avisene.
Og nylig fant jeg igjen et svært hyggelig postkort fra en gammel venn inni ei bok det er ei stund siden jeg åpnet.
Ja, du har rett; vi kan finne mange skatter inni bøkene, i tillegg til det som står skrevet på hver bokside.
Slikt kan man ikke finne i e-bøker...
:)
Fant ikke penger, men overrasket ble jeg da jeg akkurat fant en alfrakrøll midt inne i The Old Curiosity Shop, skrevet på 1800-tallet.
He looked in @ hurried manner at the graves, then anxiously at the child, then pressed her to his side, and bade her stop to rest.
Fullt mulig å finne overraskelser i e-bøker og :-)
Å bruke hundrelapper som bokmerke i bibliotekbøker må jo være genialt, særlig for den neste låneren, og særlig hvis den forrige låneren var både distré og glemsk... ;-)
Det fantes en bruktbokhandel i Torggata i Oslo i min barndom. Dit gikk venninna mi og jeg ofte, for der kunne vi bytte ut de bøkene vi hadde lest med bøker vi hadde lyst til å lese. Dette kostet oss ingenting. Hvis vi ikke hadde nok bøker å bytte med, og hadde lyst på å kjøpe noen av de brukte bøkene, kostet de bare en bagatell.
Jeg vet ikke om det finnes noen slike bruktbokbutikker lenger i dag?
En sånn butikk fantes på Hamar også. Den var der fortsatt for noen år siden (men i et annet lokale). Jeg tror det var der jeg ble boksamler, men det startet med et forsøk på å få komplette årganger av Bamse - verdens sterkeste bjørn ved å bytte inn Donaldblader.
Vi er nok mange som startet vår leselyst og våre samlinger av det skrevne ord med å lese blader som f.eks. Donald, ja. :)
Tegneserier er kjempeviktige for gryende lesehester!
Den butikken på Hamar kunne det forresten være interessant å besøke en gang, hvis den fremdeles finnes?
Før var den i huset på hjørnet mellom Skolegata og Elias Hofgaardsgate (har kikket på google streetview, altså, sitter ikke med sånt i huet...).
Sist jeg besøkte den var den nærmere sentrum i Skolegata, og der ser den ut til fortsatt å ligge, men med nytt navn og nettadresse: http://www.bokhuset.no/
Det er forresten en lignende en i Trondheim også, Pocketbua, som ligger ved Lademoenparken.
Introduksjon av nye medier betyr egentlig bare større mangfold og flere måter å oppleve kultur på. E-boka og lesebrettene stiller selvfølgelig krav til bokhandlere og forlag om å tenke nytt, på samme måte som hele musikkbransjen har vært nødt til å være kreative i forhold til distribusjon av musikk.
Herr Falsk driver etter min mening krisemaksimering, samtidig som han rir en hest som har vært pisket rundt i manesjen i mange måneder allerede av forståsegpåere innen media-, kultur- og bokbransje.
For vi kommer til å fortsette å lese bøker på papir, på nett og på lesebrett. Akkurat slik vi fortsetter å kjøpe musikk på nett, via mobiltelefon, men også på CD og til og med på vinyl.
Jeg er også for det mangfoldet som du skisserer her, Jan. Et fritt og demokratisk samfunn bør inneholde stor frihet, mange valg og stor valgfrihet både når det gjelder lesestoff og lesemuligheter.
Herr Herodes Falsk liker å provosere.
Her er et innlegg fra Kaja Korsvold om det samme tema, og hun mener at det vil bli slutt på de store, mektige forlagene i framtida:
Jeg er spent på fortsettelsen.