Hmmmm. Helt uten praktisk sans kunne Rachel neppe være... jf. hagearbeidene hun satte i gang og organiserte. :-)
Jeg tror som deg at hun var glad i Ambrose og etter hvert også ble glad i Philip. Det var vel det som forstyrret hennes opprinnelige planer.... Jeg ser på Rachel som en meget sammensatt person, og ikke bare et hjelpeløst offer. Hva hennes motivasjon egentlig var, er ikke så godt å si. Men jeg oppfatter at hun drev et spill, som hun etter hvert mistet kontrollen over.
Leste slutten på nytt og ser ditt poeng ang hvem som fortjener galgen.
Takk forsynspunktene!
Viser 3 svar.
Når jeg leser hva dere skriver her tenker jeg umiddelbart på "Madame Bovary" selv om "galgen" ikke akkurat var temaet her. Tenker mest på hennes kompliserte sinn. Har ikke lest "Rachel" og ble nå veldig nysgjerrig på denne. Anbefaler du den? Jeg elsket "Rebecca" som jeg har lest 2 ganger med 40 års mellomrom
Madame Bovary er dessverre ikke kommet lenger enn til leselisten min :-)
Min kusine Rachel er absolutt lesverdig - underholdende, lettlest og til dels spennende. Det jeg vil kalle ferielektyre, uten at det er noe galt med det.
Har gjort et loppemarkedkupp i helgen og sikret meg blant annet Kaperen fra Bretagne, som er anbefalt av bokelskere. Tar den med på hytta til de andre av Daphne Du Maurier.
Selv har jeg ikke lest/sett madame Bovary, så den sammenligningen kan jeg ikke uttale meg om. Men Rachel er definitivt en sterk og spennende bok, særlig med tanke på hvor "lite" som skjer (det er mye indre dramatikk, slik jeg opplevde den, selv om lite skjer på utsiden). Minst like spennende som Rebecca.