Bokelskere.no

Jeg leste også alle disse temaene ut av denne boka, men syntes ikke den var dyptpløyende på noen av de. Jeg tolker nok også vanligvis feel good litt snevrere, men har tenkt en del over hvorfor skamslåtte kvinner i fremmede kulturer selger så godt for eksempel. "Nydelig bok" blir ofte konklusjonen. "Åh gråt meg igjennom hele denne". Mens virkelig smertefulle bøker som en knapt klarer å lese ferdig som f.eks "Jeg har sett mørkets indre" ikke selger 1/10 del en gang av tårepersene. Jeg tror det er fordi sistnevnte egentlig gir leseren en god følelse, gjerne som man husker, slik drama og romantikk også kan gjøre på film.

Jeg tror du er inne på noe jeg føler, men ikke helt har klart å sette ord på. Nemlig at det å spille bevisst på empati og medfølelse på en hva skal jeg si, romantisk måte, får meg til å tenke "feel good". Jeg lar meg også rive med og lar tårene trille, men da blir jeg litt irritert over meg selv og tenker: Dette er kald beregning fra forfatterens side. Jeg har ikke lest den boken du henviser til, men jeg har lest mange opprivende bøker som er mye mer troverdige. Sofi Oksanens Utrenskning f.eks.

Enig! Jeg gjør det samme:) Noen ganger synes jeg det er helt greit fordi historien ikke gir seg ut for å være noe annet. Andre ganger føler jeg at vi lesere blir litt lurt av billige triks. Jeg synes det er ganske enkelt å avsløre når en sammenligner med virkelig smertefulle historier. Må lese Utrenskning. Har lest Stalins kyr tidligere. Siste film jeg så innenfor " den utvidede feel good sjangeren" var Jane Eyre. Den elsket jeg og en gang skal jeg også kose meg med boka:)