Det var et fin gjensyn med diktet om Storegut.
Denne staute, store og sterke karen fra en husmannsplass i Edland som dro med Kristian Lofthus til København for å legge inn klage hos kongen.. Det ligg vel mang en stein i Telemarksbygdene som har blitt løfta av både Storegut og Sterke-Nils.
En praktfull historie skreven på dialekt, og med ordforklaringer bak i boka som jeg måtte ty til noen ganger.
Han gjekk i skogen Storegut
ein dag upp under Breito-nut.
Og som han gjekk der upp og ned
og leita etter emnings-tre,
med eitt som nagla fast han stod:
for mot'n kom eit gjente-ljod,
som lokkar geit og sau og ku
mot kvelden heim til sæterbu
og bed ifrå seg bjørn og skrubb;
og når ho dette her song på,
som tårer kom i mælet då:
"Den dag kjem aldri at eg deg gløymer;
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Det er så vakkert, så vakkert.
Viser 2 svar.
Vakkert er det - eit av dei godt kjende av Vinje.
Fint gjensyn fra oppveksten. Dette var min fars absolutte favoritt.
Sist sett
