Del gjerne med oss andre etter hvert. Jeg er særlig nysgjerrig på dette med Montesinos' hule :-)
Viser 2 svar.
Ja - Montesinos hule vil jeg også gjerne vite mer om. Jeg tolket jo soga dithen at jeg trodde hulen - og/eller Montesino - hadde forbindelse til Rolandskvadet, og ble derfor drevet til å lese Thorleif Dahls oversettelse av historien om Roland. Givende, det - men ikke hva den hulen angikk, der er jeg fortsatt like blank.
... Og ergo lurte jeg nå meg selv ut på en googlesurf etter Montesinos hule. Jeg antar at dominikanermunken Montesino(s) er et blindspor. Men oppdager at spanske turistmyndigheter gjerne vil ta oss med på en oppdagelsestur i Montesinos hule - et senere påhitt, montro? Jeg betviler liksom at Cervantes' samtidige kjente til Montesinos hule som et geografisk faktum - eller hva tror dere? Den aktuelle hulen er i alle fall smekkfull av flaggermus, i tillegg til at den påstås å være forbundet med Don Quijote... Så fant jeg hjemmesiden til et firma som har tatt navnet Montesinos, og som hevder at den hulepassasjen i DQ del II dreier seg om alkymi:
Origin of Montesino’s Name: In Cervantes’ masterpiece, Don Quixote availed himself of alchemy when he transmuted a half-hour in Montesinos' dark cave into three days in a crystal palace.
Jeg tror jeg legger Montesinos hule-ekspedisjonen i bero nok en gang, og avventer KjellGs rapporter i sakens anledning...
Som KjellG har jeg også spart Ben Okri-essayet til jeg er ferdig med selve boken. Så der har vi i grunnen laget oss en "uoffisiell" bolk helt til slutt i prosjektet...
Ad Maurerdreperen i denne bolken, så syntes jeg den ble ekstra interessant ved at jeg nettopp hadde gitt Cervantes et imaginært klapp på skulderen for beskrivelsen av møtet mellom Sancho Panza og maureren (moriscoen) Ricote. (Se diskusjonstråden for forrige bolk.) Og lovtalene om "Maurerdreperen" var nok utvilsomt mer etter Inkvisisjonens smak, enn den sympatiske maureren Ricotes fremtoning og Sanchos sympati for den samme. Men som KjellG biter jeg meg merke i Sanchos troskyldige(?) spørsmål om det reelle behovet for å stenge Spanias grenser (og underforstått bekjempe og nedkjempe alle maurere på spansk jord): jeg velger å tro at Cervantes til tross for ELLER takket være sitt lange fangenskap på maurisk jord, hadde et mer nyansert og "moderne" syn på sine mauriske medmennesker, enn datidens herskere og (kanskje/antagelig) spanjoler flest.... Så trekker jeg jo enn videre en parallell fra DQs og SPs filosofiske utlegninger om og lovtale til friheten, tilbake til Cervantes' før nevnte fangenskap. Mannen visste jo hva han snakket om, så dette må man kunne tillate seg å oppfatte som et sentralt budskap fra forfatterens side?
Til sist nevner jeg at jeg har oppdatert leseplanen for DQ del II, slik at det også er blålenke til denne diskusjonstråden.
Uheldig at vi ikkje kan gi meir enn ei stjerne til eit innlegg.