Om morgenen når du våkner, ha da dette for øye:
Jeg våkner til et menneskes oppgave.
Har jeg fremdeles motvilje mot å gå til det arbeide for hvis skyld jeg er blitt til, det jeg kom inn i verden for å utføre? Er jeg kanskje skapt til å ligge i dynene og ha det varmt og godt?
Men det er så behagelig.
Er du kommet til verden for å ha det behagelig, i det hele for passivt å nyte tilværelsen, eller er du kommet for å handle?
Ser du ikke plantene, fuglene, mauren, edderkoppene, biene drive med sitt og utføre sin oppgave i naturens husholdning? Og så vil du ikke gjøre menneskets arbeide? Skynder du deg ikke å utføre det naturen krever av deg?
Man må hvile også.
Hvile er nødvendig, jeg nekter ikke det. Men naturen har satt grenser for den.
Naturen har jo også satt grenser for spising og drikking. Likevel gjør du det til overmål; du fortsetter når sult og tørst er tilfredsstillet.
Men når det gjelder arbeide, er det ikke så, da holder du deg under grensen for det du kan yde.
Marcus Aurelius Antoninus (Philosophus) født 121 e. Kr, død 17. mars 180, het egentlig Annius Verus, men han endret navn da han ble adoptert av den romerske keiseren Antoninus Pius. Gutten fikk en god oppdragelse og ble utdannet i retorikk og filosofi. Senere giftet han seg også med keiserens datter. Mye av hans energi gikk med til å sikre riket mot partherne i øst og da troppene kom hjem derfra i 166 brakte de med seg en pest som riket kanskje aldri kom helt over.
Han regjerte sammen med adoptivbroren og svigerfaren som var en svært mild og from keiser, derav tilnavnet Pius, som betyr den fromme. Selv gikk han for å være edeltenkende og redelig, men ble også regnet for å være upraktisk. Sitt tilnavn “filosofen” fikk han fordi han ivrig dyrket den stoiske filosofi. Derav stammer uttrykket «å ta noe med stoisk ro.» Kort sagt selvbeherskelse på alle plan.
Det var vanlig blant romerske keisere å adoptere passende etterfølgere i stedet for å la sin eventuelle eldste sønn overta tronen. Marcus Aurel valgte sin sønn, Commodus og har fått tåle kritikk for det i ettertid. Det har vært hevdet at dette var begynnelsen på slutten for Romerriket. Sønnen var i krig med alt og alle, ødslet med statens penger, han konfiskerte rikfolks formuer, forlangte guddommelig dyrkelse og etter 12 år ved tronen ble han drept. Og etter Commodus fulgte mye av det samme.
Marcus Aurelius´ Selvbetraktninger i 12 bind er oversatt til norsk, og var ment å være en rettesnor for sønnen.
Kilder: “Ord for Dagen, Sitater for alle årets dager ved Yngvar Holm, 1993. “Salmonsens Konversationsleksikon”, København, 1915. “Store Norske Leksikon”, 1982.
Det som slår meg nå før jeg går og legger meg, er at dette var opptakten til våre tiders nyttårsforsetter.
Sist sett
