Bokelskere.no

Jeg starter med å lime inn det jeg skrev om denne boken i tråden om hvilke bøker vi fikk til jul:

Jeg fikk fire bøker, men bare én direkte skjønnlitterær. Det var til gjengjeld en for meg helt ukjent bok, men med et ganske fascinerende utgangspunkt: "Natten til Fandens geburtsdag" av Max Mauser, utgitt første gang i 1934. Nils Nordberg omtaler den som en av de beste norske kriminalromanene som er skrevet, og Hamsun har sagt at denne forfatterens "Detektivhistorier" er de beste han har lest. Max Mauser er et pseudonym for Jonas Lie, forhatt politiminister i Quislings regjering og barnebarn av forfatteren Jonas Lie. Bøkene har derfor naturlig nok vært gjemt og glemt, men er nå funnet frem igjen. Boken fikk strålende kritikker da den ble gitt ut i 1934, det blir referert både til Hamsun og Munch, så dette blir spennende. Jeg har såvidt begynt og den har en fascinerende gammelmodig tone, - så spørs det bare om jeg klarer å nyte den, nå når jeg vet mer om forfatteren enn anmelderne gjorde;)

Nå har jeg fullført den, - på dagen 112 år etter at forfatteren ble født;) Og jeg har gitt den terningkast 5 for det gode språket, den mystiske stemningen og den uventede oppklaringen! Jeg er altfor lettlurt og syntes først boken ble skjemmet av at alt virket så opplagt ... (Såpass må jeg da kunne si?) Spor av forfatterens politiske og personlige utvikling merket jeg ikke, - hovedpersonen med det Hamsuninspirerte navnet Nagel var svært fintfølende, og de karakteristikker som ble gitt av taterne skilte ham nok ikke fra andre i samtiden. Tvert i mot imponerte han med å kunne en del ord på romani. Historien utspilte seg for øvrig på herregården Bjørneby i en fjern bygd hvor skogene suste bakom, - boken kom ut året etter Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene" som foregikk på gården Bjørndal;)

Boka er (som den eneste av Mauser/Lies 5 krim-romaner) nyutgitt i 2011. Men en del av den gamle språkdrakten er beholdt, og det gir boka en annen patina enn andre bøker fra samme periode hvor språket er blitt mer modernisert ved nyutgivelser.

Boka endrer karakter midtveis - fra en slags spenningsbok til en ren klassisk krim. For min egen del må jeg si at sidene gikk lettere unna i annen halvdel. Oppklaringen var dels overraskende, dels mulig å tenke seg.

Det er vanskelig å legge til side sin viten om hvem forfatteren var (eller ble) under lesingen, men som Ellen E. skriver, preger det ikke boka i særlig grad.

Bakgrunnen for uttrykket "Fandens fødselsdag" er heldigvis ikke så dyster som det høres ut. Les og finn ut selv.

Da er jeg kommet i gang med boka. Fandens fødesldag viser seg å være 11.desember. Det er også bursdagen til vår eldste sønn. Det var som fanden..

Jeg har nettopp fullført biografien om Jonas Lie "Med penn og pistol" av Bernt Rougtvedth, og ble der opplyst om kriminalforfatterens pseudonym Max Mauser. Utrolig hvor sammensatte vi mennesker er...