Jeg har sett gode anmeldeler av denne boka og gledet meg til å begynne på den. Jeg vil gjerne at den skal være bra - det er lenge siden jeg leste en skikkelig god krim, men etter et par irritasjonsmomenter før jeg har kommet til side 50, kjenner jeg skepsisen komme sigende. Det er småting, men det gir et uprofesjonelt inntrykk og irriterer meg. Det første er en sikkerhetsansvarlig som kaster en overvåknings-dvd i elva uten å ødelegge den først (hvis noen får ut data av den senere i boka, blir dette ekstra dumt). Og så er det dette: "Men hun trodde aldri hun skulle få bruk for denne kunnskapen i jobben som politikvinne." Ærlig talt: politikvinne??? "i jobben som..." og så en stillingstittel hadde vært natrulig. Evt. kunne han ha skrevet om til: "...bruk for denne kunnskapen som politi". Neida, jeg har ikke gitt opp håpet helt enda - det kan fortsatt være ei god bok, men jeg håper irritasjonsmomentene blir færre etter hvert.
Viser 9 svar.
Ble irritasjonsmomentene færre?
Tja, de ble kanskje færre enn først fryktet, men noen var det. Bl.a. trodde jeg forfatteren var lokalkjent, men det ble litt problemer med geografien. Og hovedpersonens relasjoner med kvinner kunne vært mer troverdige. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg kommer til å lese neste bok.
Da har jeg lest den ferdig, og det som trekker mest ned, er at det er for mye av en manns våte drømmer i denne boka. I tillegg var ikke morderen akkurat noen overraskelse (i mitt hode laget jeg meg en mye bedre historie, synes jeg ;-)) Så inntrykket jeg sitter igjen med, er sånn omtrent at denne boka kunne blitt så mye bedre med noen små endringer.
Jeg ser akkurat hva du mener med en manns våte drømmer, faktisk! He, he. Jeg er svært lite analytisk når jeg leser (kanskje særlig) krimbøker, og er veldig dårlig kjent i Trondheim selv, så hang meg lite opp i de detaljene. Synes egentlig denne, med den eldre historien i bunn, var et litt frisk pust i den ofte vanvittig kjedelige og forutsigbare krimfaunaen i vår tid. Men jeg leste oppfølgeren Drømmeløs, og der synes jeg plottet hang dårligere på greip, egentlig. Selv om jeg liker Odd Singsaker ganske godt.
Skjønner skepsisen din i hvert fall hvis du skal analysere hver eneste setning. Boken var ok den, men kanskje litt "enkel" på noen områder. En 6'er er vel i drøyeste laget. Litt i samme gate som Tom Egerland kansje????
Nå går jeg jo ikke aktivt inn for å analysere bøker jeg begynner på. Jeg har heller en intensjon om å kose meg med dem. Men jeg er nok av de som lett legger merke til ting som skurrer. Nå har jeg lest ca. 2/3 av boka uten å irritere meg så forferdelig mye mer, så det kan hende dette går ganske bra.
Må kanskje arrestere meg selv litt her. For nå holder jeg på med boken "Dødlig applaus" av Øystein Wiik. Syntes boken var noe "treg" i starten og når jeg nå føler at mange av poengene eller situasjonen ligner til forveksling noe jeg har lest tidliger av andre forfatter feks. Jo Nesbø. Kan det være pga deg at jeg er blitt litt mer kritisk??? :-) Det er bra å være litt kritisk kanskje.
Jeg likte den "gamle" historien, og da spesielt slutten. Følte at hovedhistorien ikke helt klarte bli enig med seg selv om hva den skulle være...litt James Bond, litt britisk krim, litt Brown*. Men underholdende likevel. :)
(*Vet at mange sammenligner denne boken med Dan Brown sine bøker. Ligner kanskje litt i sjanger, men jeg synes Nådens Omkrets er mye bedre skrevet enn Browns bøker.)
Jeg var litt ambivalent til boka jeg og. Tidvis skikkelig spennende og god historie, men med en god del irritasjonsmomenter - særlig i karakterutviklingen.