Bokelskere.no

Da jeg var yngre, leste jeg en del dystre bøker. Tunge tanker, håpløshet, meningsløshet i tilværelsen, ingen framtidsutsikter. Kanskje jeg tålte det fordi jeg var ung og likevel optimistisk?

I dag merker jeg at jeg ikke har lyst til å lese bøker som bringer meg for langt ned. De kan være triste, eller inneholde dystre elementer, men særlig det meningsløse orker jeg ikke lenger. Er det fordi jeg er blitt eldre (47), tro?

Jeg er stort sett veldig fornøyd med livet mitt, men likevel kan jeg ikke motstå en god virkelighetsflukt - eller en god dokumentar, for den del. Merker at jeg setter mer pris på bøker som løfter meg, gjør meg glad, bøker som bekrefter at livet er verdt å leve!

Kanskje det er sånn at når jeg er trist, kan jeg lese dystre bøker for å finne noe å kjenne meg igjen i? Eller er det omvendt, at det er da jeg ønsker å lese noe muntert?

Er det noen andre som har det sånn? Har du forandret boksmak i løpet av livet? Eller går det i perioder? Og henger det sammen med det som skjer i livet forøvrig?

Et utpreget trekk ved min lesing, er at jeg sjelden leser to bøker av samme kategori etter hverandre, det blir gjerne annen hver av dokumentar(ish) og rene skjønnlitterære bøker.

Ellers merker jeg at jeg ikke liker å lese negativt stemte ting om sam- eller framtida. Mollstemte bøker bør være fra - eller omhandle - fortida, mens bøker om samtid eller framtida bør være optimistiske eller humoristiske.

Jeg har nok forandret boksmak ja, men det tenker jeg er en naturlig utvikling som menneske. Victoria Holt, Theresa Charles o l var bøker jeg slukte da jeg var ung, i dag er dette bøker jeg ikke har registrert her inne en gang... Og jeg leste nok veldig få dystre bøker da jeg var ung, heller romantikk, krim og bøker om mennesker som hadde levd før og gjort en "bragd".

Når jeg er ukonsentrert (ser at andre også har samme "problem"), så tyr jeg til krim og lettere bøker. Innimellom tyngre fagbøker må jeg også finne fram noen lette bøker, da trenger hodet hvile. Ofte kan det å ta fram ei krimbok være løsningen når fagbøker eller "tyngre" litteratur føles litt uoverkommelig.

Er jeg trist og lei synes jeg også det er best med lette bøker, kan godt være krim, det kan "løfte" meg, - et mord eller to og noen mysterier som bringer tankene over på noe annet; ikke noe er bedre enn krim når det gjelder å avlede meg:-). Det er ikke alltid humoristiske feel-good-bøker hjelper i sånne stunder, noen ganger blir disse bøkene "tåpelige", mens andre ganger kan det være herlig befriende å lese en slik bok. Kanskje det varierer med sinnstemninga mi det og? Gode romaner med "mening i" synes jeg derimot passer til alle sinnsstemninger, mens dikt passer best når man er i det tenksomme hjørnet, ofte på morgenen, eller når man har en kveldsstund for seg selv.

Så joda, jeg merker godt at når det gjelder bøker så er det "alt til sin tid".

Jeg har ikke forandret boksmak noe drastisk gjennom livet. Selv om jeg nesten har "planer" om det. Det finnes sjangrer som jeg leser sjelden. Bøker i disse sjangrene har storsett vært store høydepunkt for meg i år.

Men jeg merker at det er bøker som ikke er like fantastisk som før nettopp fordi man har utviklet seg. Men mest av alt blir min boksmak påvirket av andre leseglade mennesker jeg kjenner.

Jeg liker bøker som får meg til å smile. Det har jeg alltid gjort. Kan lese en del dokumentariske bøker om alvorlige ting, men skal jeg lese romaner, skal de få meg til å smile. Enten det er pga kjærlighetshistorier som er vakre eller god humor. Så lenge jeg smiler, så er jeg fornøyd.

Så langt har boksmaken gennerelt vært den samme, men etter jeg ble medlem her har jeg utvidet noe. Jeg har prøvd andre sjangere, og andre bøker jeg sikkert ikke ville ha lest ellers. Men jeg vender alltid tilbake til min komfortsone. Jeg foretrekker krim/spenning med litt merkelige vinklinger og med litt historie. Og så har jeg en ting for helt gale, meningsløse, men gud så fenomenale bøker, div. "Dverghesten", "Klokkemakeren", "Den niende innsikt" osv.

Leser stort sett det meste av bøker, det eneste jeg holder meg unna er romantikk men ellers liker jeg det meste. Leser gjerne skumle eller litt dystre bøker som tar ordentlig tak og river meg ut av min trygge verden. Liker også bøker fra virkeligheten av samme grunn, desverre er det ikke alle som har det like bra og det synes jeg er viktig å sette seg inn i.

For meg har nok ikke min boksmak så mye å gjøre med hva som skjer i livet mitt ellers, men hvor mye jeg leser kan nok påvirkes av det.

Jeg vil tro boksmaken endrer seg og utvikler seg på samme måte som vi gjør gjennom livet.

Med noen få unntak (Douglas Adams, enkelte av Erlend Loe) har jeg tilgode å finne noen virkelige morsomme bøker. Selv ikke Arto Paasilinna finner jeg mer en noe over gjennomsnittet koselig.

Så i mangel av bedre alternativer ender jeg som oftest opp med bøker med mer dystre temaer.

Jeg leser mer sakprosa når jeg er i det alvorlige lunet. Når jeg er rastløs blir det krim. Har jeg en nedtur blir det vel mer svart humor. Eller hører på sigøyner musikk som får humøret opp noen hakk.