All debatten omkring selvskriving, får meg til å tenke på Kristiania-bohêmen og Jægers 9 bohêm-bud, som starter med : Du skal skrive ditt eget liv, du skal overskjære dine familierøtter og Man kann seine eltern nie schlecht genug behandeln...
Viser 3 svar.
Kan se ut som om media og "folket" etterhvert begynner å bli litt nyansert i forhold til "tilbedelsen" av personen KOK. Ref innlegg i landets aviser de siste dagene. Sveriges Ola Larsmo har rost Min Kamp opp i skyene, samtidig som han mener Kjærstads kronikk bør skape debatt. Det ser det også ut til at den har gjort, - endelig!
Jeg tror at Min Kamp-bøkene er "bøker av sin tid"; det kan vi vel også se på samfunnet rundt oss; vi er blitt en gjeng av "kikkere" de fleste av oss... :-(
En gjeng av 'kikkere' har vi vel alltid vært, det ligger vel i den menneskelige natur. Men med internett så har det fått uante proporsjoner og det skal bli spennende å se om det finnes noe metningspunkt
Kristin, igjen et betimelig innlegg fra deg. Det er nettopp slike referanser til annen litteratur jeg savner i den ubetingede tilbedelsen som har florert i pressen og her inne tidligere. Når det er sagt, så tror jeg alle forfattere skriver sitt eget liv, dvs. sine egne erfaringer. Hva ellers skulle de skrive om? Spørsmålet er om man som forfatter skal proklamere i forkant at dette er sannheten om ens eget liv, og om det er dette som i nysgjerrighetens navn skaper økt interesse for boka. Jeg håper at interessen for litteratur er betinget av litteraturens kvalitet, ikke hvordan den annonseres på forhånd.