Bokelskere.no

Jeg kan se inn i hodet til Karin Fossum. For hva er vel en roman, om ikke et vindu inn mot forfatterens sjelsliv?

Jeg ser at hun hadde god kontroll over persongalleri, plott og sin dype, særegne psykologi frem til hun var halvveis gjennom manuset. Så kom hun på at hun først og fremst er en krimforfatter, flatet ut karakterene, la inn noen eldgamle triks fra genren, og avsluttet med nøyaktig den overraskelsen man måtte forvente. Dermed ble det som startet som et frydefullt gys, til slutt en høyst ordinær krim.

Det begås mye urett i denne boken. Den største er nok den forfatteren begår mot sin forteller og hovedperson, gjennom å gjøre ham mer sjablongmessig, grunnere og mindre interessant jo mer hans tilværelse omkalfatres. Synd!

Forfatteren kan man lett tilgi; det er lett å la seg blende av eget verk. Da ser man ikke klart, verken i mørket eller ved høylys dag. Men hvor var redaktøren som skulle sett og fortalt sin stjerne at det fra side 118 og utover bærer preg av hastverk og rutine - og så straks ilt til med forvissingen om at hun selv gang på gang har vist at det kan gjøres så mye bedre?

Helt enig. Jeg synes også at det er noe som skurrer litt her. En ting er historien om denne onde pleieren og alle de mørke tankene og handlingene hans. Men så skjer det svært så spesielle at mannen blir arrestert for feil drap. Det som skjer i kjølvannet av dette, tar etter min mening vekk noe av effekten fra den opprinnelige historien.

Er enig med Supertramp her, kommer nok til å lese boken engang og jeg ville helst ikke vite infoen du kommer med her.

I dette tilfellet gjaldt den fatale opplysningen noe som skjer relativt tidlig i boka. Masse overraskende hender etter det. Hadde dette skjedd på slutten av boka, ville jeg naturligvis ha passet meg for å røpe det. Men jeg skal forsøke å være mer forsiktig en annen gang.

SPOILERALERT! ;-)

Unnskyld! Men det var ikke så mye av handlingen jeg har fortalt da. Jeg synes selv at jeg har uttrykt meg noe kryptisk- i hvert fall var det meningen.

Hehe, kommentaren din var helt fin, den - for oss som har lest boken! For andre kan det være greit å utstyre den med en liten advarsel...

Denne tvisten i plottet er jo i utgangspunktet elegant. Men jeg synes ikke Lindell klarer å bruke det til å fortelle oss noe nytt om pleieren. I stedet flater det bare ut mot mållinjen.

Jeg er helt enig med deg når det gjelder boka til Lindell. Der politimannen dukker opp med sin beskjed, glir liksom boka fra å være en utmerket karakterstudie til å bli en mer ordinær krimbok.

Derimot er jeg fremdeles ikke enig i at jeg har røpet for mye slik jeg først uttrykte det. Dessuten HVEM er det vi skriver kommentarene våre for? Det jeg trenger å vite FØR jeg har lest boka, kan jeg fint lese i forlagenes omtaler. Det er først ETTER at jeg har lest boka, det er interessant å se hva andre mener om den. Da er kommentarer som "en herlig bok" eller "dette var kjedelig" altfor intetsigende. Det er mye mer interessant å lese kommentarer som går nærmere inn på boka, og det kan man knapt gjøre uten å nevne noe av innholdet (men helst på en noe kryptisk måte naturligvis). Bare se på de fine kommentarene som Rose-Marie skriver, her sies det mye om handlingen i bøkene. Skjuler jeg innlegget mitt, er det sikkert ingen som gidder å lese det. De gangene jeg har klikket på innlegg med en slik status, har jeg funnet rene innholdsreferat av boka, og det er jo ikke det jeg ønsker heller.

Hva som er "for mye informasjon", vil jo variere fra leser til leser. Men jeg ville ikke likt å vite i forkant at protagonisten kommer til å bli arrestert for feil mord...

Jeg mener at man kan si temmelig mye om en bok uten å røpe for mye av handlingen. Alle mine bokomtaler er skrevet slik at de skal kunne leses også før man er ferdig med boken. Handlingen gjengir jeg derfor svært lite av. Jeg er mye mer opptatt av det håndverksmessige: Om forfatteren klarer å bruke de verktøy han eller hun har tilgjengelig til å gi meg en leseopplevelse utover det ordinære. Plott, karakterer, scener, språk - og hvordan dette bindes sammen til en helhet. Forhåpentligvis.

Dette er selvsagt ikke den eneste måten å skrive omtaler på. Det er bare hva jeg foretrekker å skrive, som igjen er basert på hva jeg helst vil lese. Når det gjelder forlagenes egne bokomtaler og "vaskesedler", så vil jeg ikke nøle med å si at det blir gjort mye halvhjertet arbeid. Hvis man da ikke setter forfatteren selv til å gjøre denne jobben, og dermed velger den som i mange tilfeller er minst egnet til å oppsummere på en halvside det hun har forsøkt å fortelle over flere hundre...

OK! Siden en slik liten opplysning later til å sjenere framtidige lesere, skal jeg forsøke å uttrykke meg mindre direkte neste gang jeg har behov for å trekke fram noe fra innholdet som belegg for påstander.