En rørende, sann fortelling om katten som de bibliotekansatte finner i bokinnkastet etter en mørk og stormfull vinternatt. De kaller katten for Dewey (naturlig nok!!) og den bor faktisk i biblioteket i hele 18 år. Den er et samlingspunkt i biblioteket og for den lille byen i midtvesten.
Boka er rørende og sjarmerende og den handler vel så mye om forfatterens liv som om kattens liv. Jeg leste denne boka på norsk og jeg synes den norske oversettelsen ikke var god. Den er altfor "amerikansk" i språket og det skjemmer leseropplevelsen.
Men som sagt: Historien om Dewey er rørende og jeg tok meg sjøl i å gråte på slutten. Snufs!
Viser 3 svar.
Er nettopp ferdig med den engelske utgaven nå og synes også det var en søt og sjarmerende bok.
Språket i den engelske utgaven er vel heller ikke mer enn greit, men så er vel ikke dette en bok man leser for språkets skyld. Man får ta boken for det den er, ikke stor litteratur, men en søt historie.
Jeg må innrømme at jeg også gråt litt på slutten, hadde jo blitt glad i Dewey...
Grei underholdning, og umiskjennelig amerikansk. Fikk en slags flashback fra "Reader's Digest" heftene jeg leste på 70-tallet, hvis noen skjønner...
Jeg er nå akkurat ferdig med den engelske utgaven av Dewey og jeg må bare innrømme at den gikk rett til hjertet. Katter er virkelig utrolige dyr!
Sist sett
