Nå sliter jeg... Hadde tenkt jeg skulle lese Harry Hole-bøkene fortløpende, rett og slett fordi når man er såpass glad i krim som det jeg er, ville det være et hull i allmennkunnskapen å la være...
Jeg har kommet til den tredje, Rødstrupe, skal begynne på nytt kapittel på side 45. Jeg kjøper bare ikke plottet... Det er for usannsynlig og nå sliter jeg med å komme videre. Jeg syns de to foregående bøkene var spiselige, men noe under det jeg forventet. Og hva har denne annen verdenskrig-biten der å gjøre? jaja, ikke svar for direkte, jeg gir ikke opp ennå, men det "interesserer" meg liksom ikke.
Bør jeg droppe hele boka og hoppe til neste? Har fler enn meg slitt med akkurat det der? Hvis dere har avbrutt Harry Hole, hvor i serien var det? Hvorfor?
Sånn for å ha nevnt det ble jeg stående i stagnasjon allerede på side 13 (ny nedoverpers, tror jeg) og igjen like etterpå, alt 3 uker siden jeg åpnet boka... Ka du tru?
Viser 20 svar.
Hvis du får lyst til å gi opp allerede etter 13 sider tror jeg i alle fall ikke det er noe lurt å tvinge deg selv til å fortsette. Jeg har fysisk kastet bøker fra meg fordi jeg syntes de var så elendige, og det har ikke falt meg inn å fortsette en bok hvis jeg ikke liker den i det hele tatt. Sånne bøker bruker jeg rett og slett ikke tiden min på.
Hvis du vil prøve deg på flere bøker av Nesbø, få noen til å gi et sammendrag av handlingen i Rødstrupe for deg, og begynn på neste bok. Liker du ikke den heller, så bør du nok finne en annen forfatter i stedet... Det er i alle fall mitt råd. :)
Noen bøker trenger man tid til å "komme inn i", men jeg opplever ikke at Jo Nesbøs bøker er sånn. Liker man det ikke, så liker man det ikke.
Jeg begynte på Frelseren, og ga opp relativt fort. Mest fordi jeg er drittlei krim, særlig masseprodusert krim, norsk og svensk. Eneste krimmen jeg leser er god gammel engelsk! :) Har nå funnet meg en ny boklidenskap; biografier! :)
Artig å lese nedover i denne tråden hvordan folk opplever bøker forskjellig.
Jeg slukte alt fra og med Flaggermusmannen til Marekors. Leste bøkene i det de kom ut. Fulgte Harry med sug i magen. Så kom Frelseren. Den ble en nedtur for meg. Jeg opplevde den som konstruert og forutsigbar. Kanskje jeg rett og slett ble litt lei av både Nesbø og Harry Hole.
Flere år senere tok jeg fatt på snømenn og gjenferd og koste meg faktisk med Nesbø igjen. Men jeg er ikke blodfan. Jeg liker nok Nesbø bedre på scenen med mikrofon i hånden enn mellom to permer.
Mannen er en multikunstner, men jeg må innrømme jeg liker han best innen musikk foreløpig... Hva om han hadde samlet alt talent på bare en ting, da kunne han ha vært fantastisk... he he
Av og til føles det ut som om jeg er den eneste som ikke er Nesbø/Hole fan. Likte Snømannen og Marekors, men er ikke noen blodfan.
Du er ikke den eneste, Rufsetufsa.
Det er godt å høre. Lurte på om det var noe galt med meg;)
Jeg er veldig glad i Harry Hole-bøkene, men tror ikke jeg ville lest dem på rappen. Tror det ville blitt litt ensformig for meg. Rødstrupe var en av dem jeg var mindre glad i - mens mannen min synes den er den beste. (Halvparten av alt han leser handler om WW2, så det var ingen bombe). De nyeste bøkene er nokså annerledes enn de tidligste, så jeg ville ikke gitt opp prosjektet nå!
Har ikke gjort noe forsøk på å lese dem "sammenhengende" som i ingenting i mellom, så jeg er enig med deg der. Kanskje det er det som er feil? Jeg leste ut Kakerlakkene midt i desember, og Flaggermusmannen i september. Den likte jeg godt, ettersom plottet i Australia funket fint for meg. Ikke av de mest velskrevne, men innpakningen var bra.
Jeg har ikke lest noe av Nesbø, så helt konkrete råd kan jeg ikke gi. Men en grei mellomløsning - spesielt for krim - i valget mellom å tvinge seg igjennom eller å avslutte tvert, er å hoppe/skumlese til det er en 30-40 sider igjen, og så lese resten. Da får du jo med deg løsningen, og samvittigheten pleier å være til å leve med.
Det der med å skumlese har jeg vært inne på tanken på, kanskje verdt et forsøk...? men da går en glipp av interrelasjonene i historien, i krim er det av det mest interessante. Vurderer å la den ligge og modnes litt, bare.
Å skummlese bøker betyr jo bare at boka ikke fenger, - hva er da vitsen? Å lese en bok kun for å få med seg slutten kan vel ikke gi noen stor leseopplevelse...
Nei, legg boka vekk du og prøv evt senere en gang. For meg så fungerer det i alle fall ikke å lese mange bøker av samme forfatter etter hverandre, da blir jeg lei. Veldig sjelden at en forfatter klarer å holde min interesse i det uendelige. Variasjon er best, både i sjanger og forfatter for min del.
Jeg er heller ingen fan av Harry Hole. Jeg har lest Flaggermusmannen og Rødstrupe. Og Snømannen er en av de få bøkene jeg har avbrutt. Jeg vet ikke helt hvorfor. Syntes bare den var utrolig teit. Det finnes så mange andre gode krimbøker. Jeg ser poenget i å kjempe litt med klassikerne, men dårlig krim er det ingen grunn til å utholde.
Hehe, jeg for min del har aldri klart å komme gjennom Ibsens Et dukkehjem - pensum på skolen, så jeg hørte deler på lydbok og bløffet endel... Jeg leser kun for underholdning og ikke fordi jeg må, annet et "må" som i behov! En av de teiteste bøker jeg har lest i sin helhet var av en forfatter jeg digger, Dreamcatcher av Stephen King... Derfor er jeg villig til å gi Rødstrupe en sjanse...
Først må jeg si at jeg er ikke noen fan av Jo Nesbø. Har lest Hodejegerne, den syntes jeg var tørr og kjedelig. Men jeg leste den ut, fordi jeg ville hele tiden hatt den i bakhode om hvorledes den endte.
Rødstrupe er eneste boken av Jo Nesbø jeg har lest. Nå er det riktig nok en del år siden, men jeg husker den som en godt skrevet krimbok. Når det er så tidlig i boken kan det godt være at handlingen skrus sammen senere i historien til noe som virker sannsynlig. Desverre er det av og til slik at en ikke vet om det hadde vert en god ide å avbryte lesningen før boken er ferdiglest ;)
Det ville være leit om du ga opp, men på en annen side så går det fint å gå videre til neste bok. jeg har lest alle, men ikke kronologisk. Min mening er at ting tar seg opp fra Frelseren. Lykke til :o)
Prinsippielt (( ble usikker nå, 1 eller 2 p er ? ) mener jeg at når en bok stopper opp av ulike grunner skal en legge den bort, livet er for kort til å lese dårlige bøker, men ser at jeg ofte selv gjennomfører, og angrer etterpå, hvorfor leste jeg ferdig denne boken ?
Jeg har også møtt veggen, men overtalt meg selv til å gi boka en sjanse og vridd litt på min egen, hva skal jeg kalle det?..innstilling blir vel riktig, og blitt i de fleste tilfeller positivt overrasket. Men det er noen som er helt håpløse, men da kan jeg klappe meg på skuldra å si "jammen klarte du detta au". Så jeg skjønner hva du mener. :O)
Jeg har også ofte tenkt det ja, at livet er for kort til å lese dårlige bøker... Jeg har slukt to andre ganske kjapt de to gangene Rødstrup har stoppet opp... Ettersom jeg har noe ustadige arbeidstider, går lesing i rykk og napp..
Sist sett
