Dette er den morsomste boka jeg har lest. Latteren kommer plutselig og sterkt, ufrivillig nesten. Hvorfor? Fordi vår mann tegner bilder som ligger og ruller over en avgrunn, fordi disse to rusa taperne vitterlig er på sporet av noe de selv ikke fatter, fordi det absurde som skjer er virkeligere enn virkeligheten. Og Thompson har et driv og en sentralstimulert energi som jeg ikke har noe som helst å stille opp mot. Jeg legger meg nesegrus. Og ler!
Sist sett
