I motsetning til de andre dagbøker og biografier jeg har lest var Alf Nielsen relativt lite aktiv i motstandskampen og hadde derfor ingenting å fortelle under forhørene. Det må være en spesiell følelse å bli utsatt for tortur og vite at en ikke har informasjon en kan gi for å få en slutt på lidelsene. Jeg likte boken, men jeg synes den var noe kortfattet.