Bokelskere.no

Ebenezer Scrooge, vi kjenner din skjebne gjennom utallige fjernsynsversjoner. Den egoistiske gnieren som tvinges til å se seg selv med nye øyne, tar konsekvensen av det, og forandrer seg selv og sitt eget liv.

Men å lese denne teksten, i Bugge Høverstads eminente oversettelse,uforkortet og tro til den originale teksten - Å, det var ikke til å legge fra seg. Gripende inn til hjerterøttene. Vidunderlig illustert av Roberto Innocenti. Mitt nye juleevangelium! Terningkast 6.

Den klassiske historien om den hjerteløse gnieren som fikk seg en oppvåkning og endret livet sitt. Leste denne i julen og dette var en koslig og oppløftende julehistorie. Er godt mulig dette blir min faste julebok og :-)

Eg har lese opp att A Christmas Carol nå i dag, andre juledag. Fred, ro og Dickens. Dette er forteljinga om gniaren Scrooge, han som gav namn til Walt Disneys onkel Skrue, han som lærer å feire jul. Og ikkje berre dét; han lærer å bli menneske. Han går til nevøen Fred, etter å ha møtt dei tre åndane: frå tidlegare juler, frå dagens jul og frå framtidas jul. Han ser seg sjølv, fyrst som medmenneske, så som den misantropen han har vorte, og så som død – han som ingen var glad i. Så bankar han på hos Fred:

«Why bless my soul!» cried Fred, «who’s that?»
«It’s I. Your uncle Scrooge. I have come to dinner. Will you let me in, Fred?»

Han vil inn, inn til menneska, bli ein del av fellesskapet. Ikkje noko meir revolusjonerande her; forteljinga vart skriven fem år før Marx og Engels forfatta manifestet. Dickens avgrensar seg til å la Scrooge seie «… I am about to raise your salary!» til kontormedarbeidaren. Ingen spørsmål om eigedomsretten, ikkje ennå. Men eit stort, bankande hjarte for all verdas fattige. Jo, eg vil lese julekvadet kvar jul!