Du sier du gir blaffen i hva som er sant/usant, ekte/uekte. Men Knausgård selv gir uttrykk for at dette er en biografi, - da går leseren ut i fra at det er sannhet (om enn Knausgårds sannhet). Dette betyr at Knausgård kan gi oss et uekte og falskt bilde av personer i sin omgangskrets/familie, - med overlegg. Han sier samtidig at noen hendelser kan være blandet sammen, han kan huske episodene feil osv. Men vi lesere vet jo ikke hva som er "feil" eller ikke.
Dette synes jeg er betenkelig. Dersom vi lesere kan være objektive, - og ta bøkene som et subjektiv prosjekt så er det en ting, men jeg tror de fleste leserne får antipati mot K.O.K sine "fiender" og sympati mot hans "venner", nettopp fordi man lever seg inn i boka og tar alt for absolutte sannheter (nettopp av den grunn at K er en god litterær formidler).
Andre skjønnlitterære forfattere legger også seg selv igjen i bøkene sine, - uten å bruke dem rundt seg som hovedpersoner i bøker.
Men bevare oss; jeg leser bøkene selv jeg, - men jeg tar ikke hans ord for sannheter, - ei heller lar jeg meg "dupere" av medier som roser forfatteren i skyene. Tror det er sunt å være kritisk, ikke minst når det gjelder biografier, - også selvbiografier.
Viser 2 svar.
Nå står det roman på forsiden - ikke biografi eller dokumentar.
Godt poeng. Men jeg avfeier ikke KOK's eventuelle overtramp, de bør selvsagt diskuteres. KOK's problemer på den fronten når til retten for alt jeg vet, men altså ikke til lesestolen min.
Sist sett
