En riktig lekkerbisken, dette! Det gjelder forresten boken også. (Og der setter jeg allerede strek for dagens mannssjåvinistiske blødmer - men litt føler man jo for å ta igjen, etter å ha vært på reise i et forfatterunivers hvor "mann" er ensbetydende enten med svettende, uhygieniske, sadistiske svin eller med svake, idealistiske sjeler som lever på kvinnens nåde.)
Oksanen skriver godt og forteller enda bedre. Realismen er vond og hard i denne romanen, men hun har ikke gått i fellen og laget en ren elendighetsbeskrivelse. Lysgløttene finnes der hvor de behøves, selv om de skinner temmelig blekt.
Det mest fascinerende er hvordan Oksanen fletter inn den store historien gjennom de små detaljene. Krig, okkupasjon, skiftende stemninger og regimer, jødehat, overvåkning, angiveri...det er mye å lære om Estlands historie her, men det blir aldri påklistret. Tvert imot sitter det som et velplassert slag i trynet, blodsprut og alt. Elegant!
Oksanen snappet Nordisk Råds litteraturpris foran Knausgård. På den ene siden kan man si at det var velfortjent, på den andre gudskjelov. I hvert fall dersom man som jeg foretrekker eksplosiv fremfor imploderende litteratur.
Sist sett
