Jeg er enig i at de første setningene i en bok er viktige for fortsettelsen. Det var faktisk slik jeg gjorde meg kjent med bind 1 av 'Min kamp" og ikke la den fra meg igjen i bokhandelen. Var i utgangspunktet bare litt nysgjerrig, og hadde tenkt å vente med denne/disse bøkene.
Men etter å ha lest innledningen var jeg solgt.
" For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan. Så stopper det. Før eller siden, en eller annen dag, opphører denne stampende bevegelsen av seg selv, og blodet begynner å renne mot kroppens laveste punkt, hvor det samler seg i en liten kulp, synlig fra utsiden som et mørkt og bløtlig felt på den stadig hvitere huden, alt mens temperaturen synker, lemmene stivner og tarmene tømmes. Disse første timenes forandringer foregår så langsomt og blir utført med en slik sikkerhet at de har noe nesten rituelt over seg, som om livet kapitulerer ifølge bestemte regler, en slags gentlemen's agreement, som også det dødes representanter retter seg etter, idet de alltid venter til livet har trukket seg ut før de starter invasjonen til det nye landskapet. Da er den til gjengjeld ugjenkallelig" (Knausgård).
Fantastisk, ikke sant. Jeg sto i butikken og leste et par sider. Det resulterte i 5 bøker. Har ikke lest den siste enda. Håper den ligger under juletreet.
Viser 5 svar.
Det er den eneste problemet med fantastisk gode eller gripende innledninger; setter man først i gang med noe sånt blir man satt ut og hele dagsplanen må forandres.
Må si at jeg fikk litt lyst til å lese Min kamp nå, til tross for at jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle! Man får se, det fins så mange meninger om bøkene til Knausgård at det er lett å bli svimmel av alle retningene de tar!
Tenk hardt på det. Snart får du hele serien på billigsalg.
Sant! Jeg gleder meg til både romjulssalg, nyttårssalg og mammutsalg! Det minner meg på, jeg kommer til å bli veldig blakk etter hvert.
Blakk- men lykkelig!
'
Ah... Et begrep mange av oss her på bokelskere kjenner godt, spesielt etter en tur i bokbutikken.
Sist sett
