Noe jeg alltid har vært mildt besatt av er begynnelsen på ei bok. Hvordan det første møtet er. Om det er en type innledning som lister seg inn, eller en som treffer deg rett i magen, eller hjertet for den saks skyld.
For hver gang jeg har kjøpt ei bok leser jeg de første setningene. Selv om jeg ikke planlegger å lese dem noen gang snart er det tradisjon. Og noen ganger, noen få ganger, har jeg blitt til den grad betatt at jeg ikke har vært i stand til å legge boka ned igjen før den var ferdig.
Så her lurte jeg på om noen kunne tenke seg å bidra med noen av de første setningene i bøkene sine, og tankene rundt dem.
Hvordan virker/virket de inn på nysgjerrigheten din, og er det noen form for innledning dere foretrekker? Kanskje man finner noe som pirrer nysgjerrigheten her etter hvert?
Markus Zusak, Boktyven:
Først fargene. Så menneskene.
Det er slik jeg vanligvis ser på tingene.
I det minste forsøker jeg å se på dem slik.
HER ER EN LITEN KJENSGJERNING
Du kommer til å dø.
Helt fra begynnelsen ble jeg revet med og inn i historien, og den slapp meg aldri.
Jessica Gregson, Englemakerne:
Hun svarer aldri, likevel snakker jeg til henne hele tiden. Hør her, sier jeg. Jeg har handlet galt. Helt i begynnelsen hendte det at jeg prøvde å late som om jeg var hjelpeløs oppi det hele, at jeg var rammet av skjebnen; at like sikkert som at de åtte kvinnene svinger i vinden nå, har jeg på en måte svingt i vinden hele mitt liv. Men det er jo ikke sant, det er bare noe jeg sa til meg selv når jeg ikke hadde styrke til å stå for det jeg er og det jeg har gjort. Sannheten er at jeg har truffet mine valg og har medvirket sterkt til alt dette. Uten meg ville ikke dette engang ha begynt.
Viser 45 svar.
Pride and Prejudice av Jane Austen må vel med på lista:
It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife. However little known the feelings or views of such a man may be on his first entering a neighbourhood, this truth is so well fixed in the minds of the surrounding families, that he is considered as the rightful property of some one or other of their daughters.
Jeg tenker at tråden er blitt litt lang og forvirrende. Kanskje det kunne vært en tanke og begynne på nytt?
Synes virkelig ideen er god. Hvordan få tråden levedyktig? Har du noen tanker?
Tja, jeg vet ikke, kortere starter-innlegg? "Første setning/avsnitt i boken din. Hva synes dere om den som innledning?"
Eller?
Det behøver nødvendigvis ikke være så veldig kort. Det viktigste er vel at folk ser med en gang hva det dreier seg om. Ellers er det lett å hoppe til neste tråd.
Del med oss Den første setningen/Det første avsnittet i boken/bøkene du leser nå.
Og husk tittel og forfatter!
Høres det greit ut? Noe sånt?
Takk takk, det var noe likt. Mer å kose seg med!
En åpning av en bok som alltid kommer tilbake til meg er fra Margaret Atwoods The Blind Assassin:
Ten days after the war ended, my sister Laura drove a car off a bridge. The bridge was being repaired: she went right through the Danger sign. The car fell a hundred feet into the ravine, smashing through the treetops feathery with new leaves, then burst into flames and rolled down into the shallow creek at the bottom. Chunks of the bridge fell on top of it. Nothing much was left of her but charred smithereens.
Det var ganske åpenbart for meg da jeg leste boka første gang, at dette ikke kunne være noe ordinært dødsfall - og jeg lurte fælt på hva som hadde skjedd. Så altså en ganske snedig måte å starte boka.
Jeg liker det. Liker måten det er skrevet på, saklig til tross for innholdet. Får følelsen man får når man ser et maleri som fanger oppmerksomheten sin, og må gå litt nærmere, bare for å se etter litt nøyere.
Ja, det er nesten litt rart hvor saklig og nøytralt hun kan beskrive dødsfallet til sin egen søster. Men også det får sin forklaring.
"Klokken 9 om morgnen den 8 juni 1783 ble den moderne verden født"
Dette er første setning i Torgrim Sørnes sin bok "Uten nåde".
Hva var det som skjedde denne dagen tro?
Utbruddet i Island...? En medrivende første setning.
Ja, dette greide dere jo ganske fort. Denne dagen var det et jordskjelv på Island som utløste et 8 måneder langt utbrudd av kjempevulkanen Laki. Utbruddet forgiftet atmosfæren, og i neste omgang jordsmonnet, og førte til at mange mennesker døde verden over.
Utbrudddet påvirket klimaet over hele kloden de neste 50 åra i uheldig retning - et allerede kaldt klima ("den lille istid") ble enda kaldere, og masse ekstremvær fant sted - "Storofsen" er et kjent begrep fra Norge i 1789.
Utbruddet hadde store og langvarige virkninger på det meste - jordbruk, økonomi, politikk osv - så den ganske potente setningen som innleder boka finnes det god dekning for.
Jeg må spørre, for det hørtes interessant ut; er resten av boka like godt skrevet? Ellers så fikk vi jo en ganske god oppsummering av deg her nå da! Man skal lære noe hver dag, det var ganske morsomt dette.
Jeg har ikke egentlig begynt på boka ennå. Den ligger for så vidt øverst i bunken når jeg blir ferdig med "Martyr", men som Hilda skriver lenger ned her er det ikke noe utpreget julelitteratur. Så det drar seg nok mot nyttår før jeg går i gang.
Men Sørnes har skrevet en bok av samme slaget tidligere. Den heter "Ondskap", og du kan jo gå inn her og se hva som er skrevet om den.
Jeg fant også den opplysningen, men får den ikke til å henge helt på greip med den første setningen.
Hmm, virkningene førte til økt hungersnød og fattigdom som visstnok var med på å utløse den franske revolusjonen i 1789. Men det virker litt søkt, det også...
Du hadde helt rett!
Fortell oss!
Selvfølgelig, men dere kan jo få litt bedre tid til å lure først.
Anna Østmo ble halshugget for å ha drept to av sine nyfødte barn.
Huff - det der skal iallfall ikkje på leselista for jula...då skal det berre vere kos og trivsel i det eg skal fordjupe meg i....For jula finst -hos meg - ein viss lesekode....og det skal ein ikkje kimse med...
Skjønner godt hva du snakker om :-)
Det var da voldsomt...
Boken handler blant annet om drapssaker og offentlige henrettelser i Norge i perioden 1783 til 1814.
Spennende, noe sier meg at det har med den franske revolusjonen å gjøre. Er jeg på bærtur?
Etter et lite søk, skjønner jeg at jeg er helt bak mål.
Da landet vi like nærme begge to. Kanskje vi skulle tenkt i større begrep, men det var jo ikke verst!
Nei, og det var morsomt.
Give every man thy ear, but few thy voice; take each man´s censure, but reserve thy judgement.
Jeg stirrer overrasket på ordene foran meg. Leser dem igjen, oversetter de gammelmodige bokstavene og det engelske språket ord for ord: Lån hver mann ditt øre, men kun få din stemme; hør hver manns mening, men spar din egen dom; - og jeg kommer atter til samme konklusjon: De er Thomas´ord!
Denne innledningen er hentet fra Hjemsøkt av Kurt Aust og jeg fryser hver gang jeg leser den. Sterke ord.
Du blir satt inn i livet og bør takke til, men hvordan det videre skal gå, beror på forhold som du ikke alltid er herre over.
Dette er Johan Bojers ord i fra hans selvbiografiske Læregutt Erindringer.
Jeg er akkurat i ferd med å begynne på Philippa Gregorys Søstrene Boleyn og tar med innledningen der i samme slengen:
Jeg hørte en dempet trommehvirvel, men alt jeg så, var snøringen på kjolelivet til en kvinne som sto foran meg og sperret for utsikten til skafottet. Jeg hadde vært ved dette hoffet i mer enn et år og deltatt ved hundrevis av festligheter, men aldri noen som lignet denne.
Kanskje vi kunne hatt en fast tråd hvor vi gir hverandre det første avsnittet i de bøkene vi leser.
Innledningen er som regel spesiell, og forfatterne har ofte brukt mye tid på å finne de rette ordene.
Åh, for en fantastisk idé! Iallfall for meg som er så besatt av begynnelser. Innledninger er for meg det samme som å gå opp til en dør og over dørterskelen, veldig bestemmende for hvilken opplevelse man får.
Og som du sier, forfattere bruker ofte veldig lang tid på å finne ut hva disse første ordene som skal presentere historien for leserne skal være.
Synes også det er en god idé. Du kan utvide/redigere denne tråden til Første setning/avsnitt i boken din, for eksempel.
Og så skal jeg være med på å ta ansvar for å hente tråden frem med jevne mellomrom, så den ikke bare forsvinner.
Jeg ville kanskje ikke stilt krav til at vi skal tenke og analysere for mye rundt bøkenes innledning. Sånn jeg føler, så kan det fort bli så slitsomt at jeg ikke orker.
Da var det gjort! Takk for hjelpen med tråden også, jeg er en forferdelig ukonsekvent (om det er riktig ord!) person når det gjelder mange ting.
Det er ikke så mange levedyktige tråder her inne, der ligger utfordringen.
Sant. Det er ganske synd, for noen av dem er stadig aktuelle og ganske morsomme. Man blir bare nødt til å se lenger bakover i listene en gang iblant når man har tid til overs og nysgjerrigheten er stor nok.
"Hell!" said the Duchess.
Jeg vet ikke om jeg tar riktig, men jeg får med en gang et bilde av en slags personlighet i hodet når jeg leser det. Og ingenting er vel mer forlokkende enn en sterk personlighet. Men jeg aner ikke!
Dette var Ariadne Olivers innledning på en av sine krimbøker, om jeg ikke tar helt feil. Og fru Oliver var jo igjen en person i noen av Agatha Christies Hercule Poirot-bøker.
Jeg er enig i at de første setningene i en bok er viktige for fortsettelsen. Det var faktisk slik jeg gjorde meg kjent med bind 1 av 'Min kamp" og ikke la den fra meg igjen i bokhandelen. Var i utgangspunktet bare litt nysgjerrig, og hadde tenkt å vente med denne/disse bøkene.
Men etter å ha lest innledningen var jeg solgt.
" For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan. Så stopper det. Før eller siden, en eller annen dag, opphører denne stampende bevegelsen av seg selv, og blodet begynner å renne mot kroppens laveste punkt, hvor det samler seg i en liten kulp, synlig fra utsiden som et mørkt og bløtlig felt på den stadig hvitere huden, alt mens temperaturen synker, lemmene stivner og tarmene tømmes. Disse første timenes forandringer foregår så langsomt og blir utført med en slik sikkerhet at de har noe nesten rituelt over seg, som om livet kapitulerer ifølge bestemte regler, en slags gentlemen's agreement, som også det dødes representanter retter seg etter, idet de alltid venter til livet har trukket seg ut før de starter invasjonen til det nye landskapet. Da er den til gjengjeld ugjenkallelig" (Knausgård).
Fantastisk, ikke sant. Jeg sto i butikken og leste et par sider. Det resulterte i 5 bøker. Har ikke lest den siste enda. Håper den ligger under juletreet.
Det er den eneste problemet med fantastisk gode eller gripende innledninger; setter man først i gang med noe sånt blir man satt ut og hele dagsplanen må forandres.
Må si at jeg fikk litt lyst til å lese Min kamp nå, til tross for at jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle! Man får se, det fins så mange meninger om bøkene til Knausgård at det er lett å bli svimmel av alle retningene de tar!
Tenk hardt på det. Snart får du hele serien på billigsalg.
Sant! Jeg gleder meg til både romjulssalg, nyttårssalg og mammutsalg! Det minner meg på, jeg kommer til å bli veldig blakk etter hvert.
Blakk- men lykkelig!
'
Ah... Et begrep mange av oss her på bokelskere kjenner godt, spesielt etter en tur i bokbutikken.
Er ikke spesielt opptatt av at begynnelsen skal være veldig spesiell, men det hender at jeg kommer over en bok der jeg blir så nysgjerrig at jeg bare må fortsette å lese.
En av de bøkene var Not Telling av Cindy Vine
I killed my mom. Not with a knife or a gun, but I was the reason she died. I know it in my heart. I see it every time my dad turns his head away when I walk into a room.
Her ble jeg veldig nysgjerrig med en gang, om boken levde helt opp til de første setningene er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker den hvertfall.
En annen bok var Shantaram Gregory David Roberts
Jeg måtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for å forstå det jeg nå vet om kjærlighet og skjebne og de valg vi gjør, men kjernen i det kom til meg i ett glimt, mens jeg sto lenket til en mur og ble tourert. Der gikk det på en eller annen måte opp for meg, gjennom skriket inni meg, at midt i min bundne, blodige hjelpeløshet var jeg fortsatt fri. Fri til å hate de som torturerte meg - eller å tilgi dem. Det høres kanskje ikke ut som all verdens, jeg forstår det. Men når lenkene og jernene skjærer og river i deg og du ikke har annet, så innebærer den friheten et helt univers av muligheter. Og valget du gjør, mellom hat og tilgivelse, kan bli til historien om ditt liv.
Denne begynnelsen ble jeg grepet av med en gang og jeg synes helt klart at boka levde opp til den. Ett av problemene med å ha en veldig sterk begynnelse er at da bør også resten av boka være minst like bra.
I killed my mom som første ord var en effektiv måte å gripe oppmerksomheten på, spesielt i 1.persons synsvinkel. She killed her mom tror jeg ikke hadde hatt den samme effekten. Shantaram adresserer et større filosofisk spørsmål med en gang. Håper jeg får lest sistnevnte en gang, har hørt mye bra om den.
Men selvsagt, som du sier, en bok som åpner så sterkt har mye mer å leve opp til.
Sist sett
