Anne B Ragdes siste roman lever sitt liv i blokkmiljøet på 60-tallet. Her knyttes menneskeskjebner sammen i et tidsbilde fra urbaniseringens dager.
Stedet er Trondheim. Borettslaget heter Ungdommens Egen Heim. Blokker bygges, byene utvides og folk flytter inn. Det er en moderne tid, med nye populære husholdningsapparater og ny musikk. Ungdommene har langt hår, de hermer etter Beatles og Stones. I boka er unge Rikard poprock-generasjonens representant. Han spiller bråkete musikk, som ergrer og skremmer både foreldre og naboer. Men den yngre Luzy synes det er spennende og besøker ham ofte.
I boka blir vi kjent med familiene i oppgangen, og deres hverdagsgleder og sorger. Husmødre som vasker, sladrer og kikker til naboene. Om ekteskap som har blitt kalde, menn som ikke får seg noe lenger, og damer med lyst. Om vaskeritualer og gleder, om pålegget Sunda og brødskive med sukker på.
Alle har hver sin historie, noen har veldig triste, noen glade. Slik det er i en blokk med mange forskjellige mennesker samlet.
Kan det bli en god roman med et slikt utgangspunkt, kan man saktens spørre. Anne B Ragde skriver godt, som vanlig. Og jeg som er under middels interessert i vaskemetoder og rutiner og den slags leser videre, på grunn av språket, ikke på grunn av handlingen. Jeg tror Ragde har evnen til å få alt til å bli interessant. Interessant er det også, fordi jeg selv vokste opp på 60-tallet, i en blokk. Jeg mimrer tilbake, husker gledene som barn, å alltid ha noen å leke med. Jeg humrer gjenkjennende til Rikard-typen, påleggsortene, såpene. Og tenker at det var jaggu meg sosialt press den gangen blant husmødrene, som jeg er glad vi slipper i dag. Det finnes sikkert i noen miljøer, men man kan jo velge det bort. Lurer på hvordan min mor opplevde det, som både var yrkeaktiv og måtte holde huset like rent og klærne like nystrøkne som de som var hjemmeværende om dagene.
Men det skjer lite i de to første delene av boka. Vi får et omriss av hver familie, blir kjent med dem. Men dramaene blir først avdekket i siste del. Det kommer en kikkhullselger på besøk. Noe skjer på grunn av det, noe nytt, noe annet skjer med andre på tvers av det.
Jeg hadde gledet meg til en ny Ragdebok, og gjøv løs på den tvert den hadde kommet i hus fra ARK bokhandel. Boka er langt ifra det beste jeg har lest av Ragde. Tildels er det kjedelig. Men noe tenderer opp mot noe. Men det må drama til, og uten at jeg skal røpe for mye her, så er det også spirer av det i denne boka. Anne B Ragde skal hvertfall ha det, at hun ikke er redd for å utforske sine ideer.
Sist sett
