Bokelskere.no

Men er ikke Daphne DuMaurier seriøs litteratur?

Jo, jeg synes vi skal betegne henne som seriøs forfatter. Boka hennes Rebecca er stueren hos de fleste vil jeg tro.

Jeg vet ikke?? Hun er kanskje litt vanskelig å plassere. Har sett romaner som "Kaperen i Bretagne" (Frenchman's creek) og "Min kusine Rachel" med omslag som minner om den enkleste kiosklitteratur, det de kaller "ripped bodice"-cover - altså en dame med flommende hår og bryst i en kjole som truer med å falle av, gjerne i armene på en muskuløs kjekkas - selv om disse bøkene egentlig ikke ER i denne sjangeren. Jeg er veldig glad i du Maurier, og jeg synes hun er en god forfatter (prøv "Huset på stranden" eller novellesamlingen med "Fuglene").

Hun blir nok av mange satt i sjangeren fordi bøkene minner om denne litteraturen, men (og jeg synes det er et svært kraftig MEN) jeg synes både språket hennes og kvalitetene i bøkene hennes er nivåmessig LANGT over den såkalte kiosklitteraturen. Hvis det finnes utgaver av bøkene hennes med slike covere du nevner, synes jeg det vitner om feil fra forlagets side, ikke fordi bøkene er slik. Det er lite med både Rebecca og My Cousin Rachel som tilsier at slike covere. Jeg tenker da bare at forlaget ikke har lest boka de trykker opp.

Ja, det er slik det er. Min kusine Rachel har et cover som kunne gått rett inn i Harlequin- og Stjerneromanseriene (og hva de nå het), men Rachel er jo slett ingen romanheltinne, og det er jo ingen romantisk kjærlighet i boka heller.

Daphne du Maurier er vel ikke den eneste som har vært utsatt for dette heller. Jeg har lest mange chick lit-bøker, og fordi det er blitt en populær sjanger dytter de nok mer inn der enn det som egentlig er "riktig". Når ganske såre, triste historier pakkes inn i omslag med humoristiske tegninger av "jåledamer" blir det liksom helt feil...

Ja, du har rett. Rachel passer ikke inn i den romantiske litteraturen - rett og slett fordi vi aldri vet helt hvor vi har henne. Vi ser aldri hennes synspunkt i historien, og vet ikke åssen vi skal forholde oss til henne. Og slutten er jo heller ikke helt som den romantiske "kiosklitteraturen" fordi den ikke gir oss helt klare svar.

Nettopp derfor er både Rachel og boka fascinerende og tåler gjenlesing...