Enig med Heidi; bøkene er godt skrevet, men som jeg har uttalt i annen tråd; jeg er litt skeptisk til hvordan han utleverer de rundt seg. Jeg føler meg som en kikker når jeg leser og det føles litt ubehagelig rett og slett!!
For øvrig synes jeg Kjærstad sitt innlegg var GODT! Håper ikke lesere av dette innlegget tillegger Kjærstad andre motiver enn det som kommer fram i innlegget hans.
Jeg synes han skriver godt, men litt vel detaljert så jeg faller litt av inni mellom. Da blir det å legge vekk boka for å hente den fram igjen senere, - men må innrømme at noen sider har blitt skumlest (har lest bind 1 og 2).
Jeg er også skeptisk til det som jeg synes har blitt en trend; at man utleverer seg selv og andre til de grader. Skaper store overskrifter på litteratur som bærer mer preg av sladder enn av litterær kvalitet. Mennesker som "leker" forfattere, - og/eller som må forsvare seg i det offentlige rom i form av en bok.
Viser 1 svar.
Du har rett, Hilde. Selvskriveri vil alltid utfordre oss i forhold til fortellerstemme og sannhetsgehalt. Det er viktig å være klar over at det ALLTID vil være forskjell mellom forfatter og person. Det er ganske naivt å mene at siden en forfatter skriver om seg selv, så får vi den "riktige" versjonen av hans liv. Når jeg forteller deg noe om meg selv, så er det jo ikke sikkert at det er "sant". En annen person har kanskje opplevd meg helt annerledes. Og hvem kjenner seg selv så godt at de tør påstå at de kan selv gi den korrekte versjonen av seg selv?
Her mener jeg at det er mer redelig å skape reell fiksjon. Forfattere vil alltid legge mye av seg selv i de karakterene de beskriver og de situasjonene de skildrer. Men dersom vi vet at dette er diktning, kan vi som lesere vurdere teksten på bakgrunn av det, ikke på bakgrunn av en slags Se-og-hør-nysgjerrighet. For da henger vi oss opp i om personen som har skrevet boka virkelig er en god far eller sønn. Eller om han liker fisk eller kjøtt. For meg er det revnende likegyldig hva slags mat en forfatter liker. Hvis han ikke skriver en kokebok.