Bokelskere.no

Skjønner ikke dette med alle de som ikke har lest bøkene men gjerne vil at kritikkerne ikke skal ha rett, og jubler for at Kjærstad går ut mot beundringen av Knausgård. (Knausgård har jo en gang kalt Kjærstad den "hakeløse forfatteren" så han er nok ikke begeistret i utgangspunktet) Ellers syntes jeg at folk først bør lese bøkene og så synse. Jeg har nå lest alle tre (likte nr.2 best) og syntes han skriver fantastisk godt, men han utleverer mennesker rundt seg og det er jeg skeptisk til. Men, les bøkene, de er fantastisk lesning.

Dette går ikke på om kritikerne har rett eller ikke, Heidi. Hvis du leser Kjærstads artikkel, så vil du se at han går ut mot en kritikkløshet, en naivisme og en referanseløshet som han finner i anmeldelsene av Knausgårds bøker. Dette sier ikke bare noe om Min kamp, men det sier mye om kritikerstanden i Norge. Det er anmelderne "den hakeløse" angriper, ikke Knausgård. Som du vil se, tar Kjærstad Knausgård i forsvar, siden det ikke virker som om noen av anmelderne tar den fortellertradisjonen Knausgård skriver i, på alvor.

Dette har, som sagt, ikke bare med Knausgårds bøker å gjøre, men det belyser den makten anmelderne har. Når alle "forståsegpåere" jubler i kor, løper også mange bokelskere til butikkene for å handle bøker. Følgende er en interessant problemstilling, synes jeg:

Dersom Knausgård hadde skrevet bare én roman (ikke annonsert at det skulle bli 6), samt kalt hovedpersonen noe annet enn Karl Ove og ikke brukt mye tid i forkant av lanseringen med å fortelle at dette handler om ham selv, men altså holdt seg til en klassisk norsk fiksjonstradisjon, så lurer jeg på om Min kamp 1 hadde fått tilsvarende kritikk fra et samlet anmelderkorps. For ikke å snakke om hvis den var skrevet anonymt.

Enig med Heidi; bøkene er godt skrevet, men som jeg har uttalt i annen tråd; jeg er litt skeptisk til hvordan han utleverer de rundt seg. Jeg føler meg som en kikker når jeg leser og det føles litt ubehagelig rett og slett!!

For øvrig synes jeg Kjærstad sitt innlegg var GODT! Håper ikke lesere av dette innlegget tillegger Kjærstad andre motiver enn det som kommer fram i innlegget hans.

Jeg synes han skriver godt, men litt vel detaljert så jeg faller litt av inni mellom. Da blir det å legge vekk boka for å hente den fram igjen senere, - men må innrømme at noen sider har blitt skumlest (har lest bind 1 og 2).

Jeg er også skeptisk til det som jeg synes har blitt en trend; at man utleverer seg selv og andre til de grader. Skaper store overskrifter på litteratur som bærer mer preg av sladder enn av litterær kvalitet. Mennesker som "leker" forfattere, - og/eller som må forsvare seg i det offentlige rom i form av en bok.

Du har rett, Hilde. Selvskriveri vil alltid utfordre oss i forhold til fortellerstemme og sannhetsgehalt. Det er viktig å være klar over at det ALLTID vil være forskjell mellom forfatter og person. Det er ganske naivt å mene at siden en forfatter skriver om seg selv, så får vi den "riktige" versjonen av hans liv. Når jeg forteller deg noe om meg selv, så er det jo ikke sikkert at det er "sant". En annen person har kanskje opplevd meg helt annerledes. Og hvem kjenner seg selv så godt at de tør påstå at de kan selv gi den korrekte versjonen av seg selv?

Her mener jeg at det er mer redelig å skape reell fiksjon. Forfattere vil alltid legge mye av seg selv i de karakterene de beskriver og de situasjonene de skildrer. Men dersom vi vet at dette er diktning, kan vi som lesere vurdere teksten på bakgrunn av det, ikke på bakgrunn av en slags Se-og-hør-nysgjerrighet. For da henger vi oss opp i om personen som har skrevet boka virkelig er en god far eller sønn. Eller om han liker fisk eller kjøtt. For meg er det revnende likegyldig hva slags mat en forfatter liker. Hvis han ikke skriver en kokebok.