Veldig vanskelig...skal jeg analysere ser jeg at de faller i noen kategorier. Tankevekkende humor med såre undertoner, ordkunstnere og dramatiske romaner fra historisk tid. Skal jeg være ærlig og plukke de jeg liker aller, aller best, må det bli:
Alf Prøysen som den tankevekkende, Inger Hagerup som ordkunstneren og Sigrid Undset som dramatikeren.
Det er jo ikke sånn at alt de har skrevet er absolutt best til enhver tid, men det er forfattere jeg vender tilbake til igjen og igjen..
Viser 2 svar.
Nå ble jeg veldig glad for å se at Alf Prøysen er kommet med på ei liste. Det fortjener han! Vi har en fantastisk god, lun, humoristisk og dypsindig arv som den mannen har etterlatt seg.
Likeså er jeg enig med deg i at Inger Hagerup var en ordkunstner av rang! Hun har gitt oss så mange morsomme sitater og vers.
Og Sigrid Undset er en ubestridelig stjerne blant de som skrev/skriver historiske romaner, og får dem til å virke meget autentiske og realistiske.
Det er godt å se at flere har problemer med å bare plukke ut tre norske forfattere på listene sine over norske favorittforfattere. Når vi tenker over det, så finnes det så utrolig mange skrevne norske skatter, ikke sant?
Så fint :) Alf Prøysen er litt glemt...det som lever etter ham nå, er vel mest barnevisene som brukes i barnehager og skoler.
Men de fantastiske stubbene hans - jeg kjenner dem godt fordi mine foreldre en jul for kanskje tredve år siden investerte i Prøysens samlede verker. Vi var en familie med lite penger som sjelden kjøpte bøker, så en hel bokserie var virkelig en investering. Disse bøkene er lest gjentatte ganger av hele familien, men lever fortsatt med sine fillete omslag! Selv blir jeg like imponert hver gang jeg leser disse bøkene. Det er virkelig stor kunst å kunne skrive så kort og så innholdsrikt på en gang. Han hadde jo en fabelaktig evne til å formidle det han så - slik at man kjenner det igjen, alle menneskenes styrker og svakheter. En av de beste forfatterne vi noensinne har hatt, men undervurdert i dag, tror jeg.
En av mine yndlingsstubber heter "Skjebnen". Den er så morsom og underfundig, om en gutt som kommer for sent inn til middag og skal spise den ene poteten som ligger igjen i fatet...
Jeg klarer bare ikke å få fram her med mine ord hvor god han er! Kan bare oppfordre dem som ikke kjenner Prøysen til å lese... Noen av titlene på "stubbesamlingene": Kjærlighet på rundpinne, Livets sekund, Onger er rare, Jinter je har møtt.