Bokelskere.no

Er ikke dette egentlig bare en ny vri av den eldgamle storyen der fattig, snill jente får sin steinrike, kjekke prins? Og nettopp fordi de færreste av oss er rike eller superkjekke eller vakre, men heller kanskje litt håpløse, så blir det en historie vi kan leve oss inn i...

Eller er jeg helt på jordet?

Neida. Men se svaret mitt til Marie Magnor. Skjer "fattig snill jente får steinrik kjekk prins" i seriøse bøker?

Ellers synes jeg det er temmelig usjarmerende å være steinrik, da...

Vel, Daphne DuMauriers "Rebecca" regnes i høy grad som seriøs litteratur. Der får jo den fattige, pregløse ungjenta den rike drømmemannen. Spørsmålet er selvfølgelig hvorfor han velger henne. Det gjør boka mer interessant også.

Nei, men i utrolig mange amerikanske YA-bøker, i alle sjangre, er det veldig ofte en helt vanlig, litt kjedelig jente som får de kjekke guttene. Aller helst to av dem. Ta f. eks Twilight. Bella Swan er verken veldig pen eller sjarmerende. Tvert imot er hun til tider veldig survete og lite sympatisk ovenfor andre. At både Edward (som er skolens mystiske kjekkas) og Jacob (både kjekk og kjernekar) blir hodestups forelsket i denne jenta, er kanskje ikke veldig sannsynlig. Og dette er en trend som går igjen i mange bøker, og som er mer enn bare irriterende, fordi unge jenter ned i 12 årsalderen leser dem, og kan påvirkes av dette.

Nå er det vel mer enn bare det at Bella kan velge og vrake mellom to kjekkaser som er usannsynlig i den historien....

For å sitere Stephen King: "Harry Potter is about confronting fears, finding inner strength and doing what is right in the face of adversity. Twilight is about how important it is to have a boyfriend."

Bella er fullstendig pregløs og kjedelig, og ja: at Edward og Jacob er så gale etter henne er bak mål. Hun har jo ingen kvaliteter. Har litt samme følelsen når jeg ser på True Blood. Der har jeg riktignok ikke lest bøkene, bare sett en del av serien men synes Sookie er like irriterende pregløs og kjedelig som Bella, samtidig som hun er lite sympatisk overfor omgivelsene sine. Hvorfor disse vampyrene er så opptatt av henne skjønner jeg ikke. Men for henne er det visst også veldig å ha en kjæreste - til tross for at Bill setter henne i fare gang på gang. Hun er altfor tålmodig med Bill altfor lenge, med tanke på hva han utsetter henne for.

Tja. Det kommer jo an på hva du mener med seriøse bøker. Både Stolthet og fordom og Jane Eyre er bøker jeg tror de fleste ville kalle seriøse.

Men Jane Eyre og Elizabeth Bennett er jo både pene og kloke og hjertegode....de tilsvarer liksom ikke den mannlige dusten jeg sikter til :)

Jane Eyre er vel ikkje skildra som pen?

Ups, kanskje ikke. Lenge siden jeg leste boka :)

Joda, det er jo sant. Men da disse bøkene ble skrevet var det å være uten penger det som satte en helt utenfor det gode selskap. I dag er det annerledes - det vekker ikke akkurat furore dersom den ene i et forhold er den andre økonomisk overlegen. Derimot vekker det større oppsikt om den ene er vakker og sosialt anlagt og den andre er tapt bak en dør hva gjelder både utseende og væremåte.

Poenget mitt er at disse historiene kanskje kan sees som en slags David mot Goliat greie. David har i utgangspunktet ikke en sjanse (om det var fordi han var pengelens for 200 år siden eller om han i dag er total nerd), men vi heier jo på ham. Fordi det er ham vi assosierer oss med - han er den underlegne.

Jeg er enig i det du skriver. Men problemet mitt er vel da at jeg ikke heier på de moderne dustene :) Hehe...

Jeg har derimot alltid et svakt punkt for nerdene:) Lenge leve "underdoggen"!

Ja, hvis de er underdoggete nerder, så.... Men altfor ofte er de bare duster :)

Enig. Vil i utgangspunktet støtte underdogen, men de må da ha en eller to kvaliteteter som gjør at jeg skal gidde å føle sympati for dem, det holder ikke å bare være hovedpersonen.

Jeg har ofte inntrykk av at mange forfattere glemmer å utbrodere hovedpersonene sine, rett og slett fordi det er jo heltene - så vi skal liksom heie på dem uansett. De blir liksom aldri noe mer en gode, flinke pappmodeller. Problemet er at det ikke funker. Jeg synes f.eks. Harry Potter og Frodo er kjedelige hovedpersoner (til tross for hvor mye jeg ELSKER Harry Potter-bøkene og Ringenes Herre). Derimot kan jeg virkelig drømme meg bort i de andre karakterene, som jeg synes er mye mer heltemodige, spennende og med betydelig fler indre konflikter.

I Ringenes Herre er det jo et visst poeng med at Frodo er en vanlig, kjedelig fyr.

Jojo, jeg veit jo det. Men det er jo flere av de andre karakterene i bøkene og, og jeg synes de er så mye bedre skrevet. Pippin, Merry og Sam er jo også vanlige, ordinære og (i den store sammenhengen) litt kjedelige. Men du verden så mye mer underholdende de er å lese om. Bl.a. har jeg større sympati for Pippin i en vanskelig situasjon rett og slett fordi han er beskrevet som en useriøs tullebukk. Verden blir på en møte mye større og mye vanskeligere for ham enn for Frodo, fordi Frodo er så dønn seriøs og alvorlig.

Skjønner hva du mener, men jeg mener Frodo er en god ringbærer nettopp fordi han er en traust, kjedelig, seriøs og uanselig fyr. Det ville ikke føltes like trygt å gi Pippin oppdraget f.eks. Og alle karakterene trenger vel ikke være spennede og morsomme bare vi har nok av dem som kan underholde oss også. Sånn sett så hadde det nok ikke gjort noe om det var litt mer av Frodos venners sprell i bøkene.