Bokelskere.no

Tre av fire sørlandske pyromaner gir denne boken sine varmeste anbefalinger. Heller ikke jeg er særlig lunken.

Først og fremst er det en gnistrende historie, basert på virkelige hendelser. Dernest blir den fortalt med glød. Og nå er det nok blødmer, selv om de er velmente...

Heivoll har et presist og godt språk. Korte, effektive setninger trekker oss videre i en handling som er en thriller verdig. Når tempoet senkes og refleksjonene setter inn, føles det ofte både riktig og nødvendig. Boken er både godt tenkt og skrevet, og nesten akkurat så lang som den behøver å være.

Nesten? Ja, det er lite å trekke, og Heivoll har fortjent sanket tunge priser for denne romanen. Men ett ankepunkt har jeg. Det er at fortelleren - som virker å være nesten identisk med Heivoll selv - breier seg vel mye i teksten. Også hans historie er interessant, men på langt nær i samme grad som pyromanens. Særlig midtveis i boken merker jeg dette. Det kommer seg likevel betraktelig mot slutten, og man kan puste ut når Heivoll helt avslutningsvis redder seg i land med et elegant grep.

Fortellingen om pyromanen, hans familie og miljø - dette er helt førsteklasses. Fortellingen om fortelleren selv føler jeg at jeg har lest noen ganger tidligere.

Jeg har lest boka tidligere i år. Den kom ikke med blandt mine ti beste.

Jeg holder på å lese den nå, leser den fordi den har så varmt blitt anbefalt og fått så gode omtaler her på "bokelskere". Jeg må antakelig være på feil planet for denne boka er ikke blant mine 100 beste engang, synes den er rett og slett dårlig!