I denne bolken ble jeg visst mest grepet av at don Quijote grep til lutten - og sågar visste å traktere den! Er det noen av dere som har fått med dere tidligere at vår beleste ridder også var i besittelse av et musikalsk snille? Æ e imponert!
Det med baskeren lurte jeg på da jeg leste det - flott med forklaringen fra LAM om at baskerne hadde monopolisert sekretær-geskjeften (på det nærmeste da, i hvert fall?). Ikke godt å vite: plutselig så får man nytte av den opplysningen i en helt annen sammenheng!
Siden jeg helt nylig leste at muslimene ble kastet ut av Spania i 1609, har jeg nå begynt å lure på om ikke det var først i del II, altså boken som kom i 1615, at Cervantes introduserte Cide Hamete Benengeli som "historiefortelleren"? Eller møtte vi ham også i bok I fra 1605, altså før den endelige fordrivelsen av maurerne? Jeg har ennå ikke kommet så langt som til å gå tilbake for å sjekke...
Viser 7 svar.
Jeg ble også overrasket over at han plutselig trakk fram en lutt. Men bare vent - hvis det kommer en serenade under verandaen, skal jeg svare med en bratsj-trall, jeg også ;)
Har baskerne alltid hatt så høy status. Dra til en baskisk restuarant, og du er garantert god tapas.
Jeg trodde de siste muslimene ble kastet ut i 1492...? Er visst fullstendig feilinformert...
Og jeg ble så nysgjerrig at jeg gikk inn og sjekket, for jeg synes å huske at han ble introdusert ganske tidlig. Han dukker opp allerede i annen del av første bok, i kapittel IX.
Vi ar diskutert denne karen tidlegare, og eg meiner å ha sagt at også slike andre versjonar av tekstene var eit trekk ved riddarromanane.
Er klar over at "vikarierende historiefortellere" var vanlig - jeg syntes bare plutselig at Cervantes ble veldig insisterende med å trekke frem denne mauriske "fortellervikaren" nå mot slutten av del II. Men det er nok mest meg som har fokus på maurere for tiden - har nettopp kost meg med "Rena rama arabiskan" på SVT2 i kveld, som for tiden er tirsdagskveldenes høydepunkt, samtidig som jeg har et par andre bøker som toucher innpå maurisk-europeisk historie gående...
Kva er originaltittelen på boka om denne marokkanaren som du les i omsetjing til engelsk?
Un hombre en tres mundos: Samuel Pallache, un judío marroquí en la Europa protestante y en la católica - den ene av forfatterne er jo spansk, mens den andre er nederlandsk. Jeg kom over boken på Norli for noen år siden - har lest i den tidligere, men så ble den liggende. Forfatterne har ikke helt klart å levendegjøre stoffet, synes jeg da - mens jeg leser, grunner jeg over hvordan de kunne fortalt historien mer fengslende, uten at jeg har klart å finne svaret ennå. Men STOFFET er altså kjempeinteressant, og boken er absolutt verdt å ta en titt på!
Samtidig nevner jeg en annen bitteliten sak jeg fant i hyllen (min egen - der er det mye ulest!) i dag: Vårt arabiska arv av Ingmar Karlsson. Nærmest essaystørrelse på hele boken - den er utgitt på SNS Förlag. Fant den til salgs i en nettbokhandel - og her er tidningen Kulturens anmeldelse av boken. Denne er velskrevet og fengslende i tillegg til å behandle interessante temaer! E.m.m., altså.
Hører store ord flyr forbi i jetfart.