Det er mange her inne som debatterer film vs. bok på et generelt grunnlag. Jeg synes det er vanskelig, da noen filmatiseringer av bøker er vesentlig mer vellykkede enn andre.
Derfor vil jeg ta utgangspunkt i noe konkret, nemlig Harstads roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? For nå har TV-serien rullet over NRK-skjermen de 3 seneste mandagene. Jeg likte boka. Men hva med TV-serien?
Jo, jeg synes dette er en vellykket produksjon. Den er ulik mye annet vi ser på TV. I tempo likner den mer på et finsk fjernsynsteater fra 70-tallet. Men det er noe ved denne serien, en stemning som minner om boka. Og så er det vidunderlig å se talentfulle skuespillere utfolde seg, som vi ikke har sett på skjermen før.
Hva synes dere?
Viser 16 svar.
Jeg synes serien var utrolig fin og vellaget. Fotograferingen var fantastisk. Jeg likte også at den går i et litt saktere tempo, tror ikke stemningen i serien kunne overlevd noe særlig raskere. Pål Sverre Valheim Hagen gjør seg godt som Mattias. Etter min mening en av de beste norske skuespillerne for tiden.
Der var siste episode slutt. Naturlig avslutning på en filmserie, men jeg følte meg likevel litt snytt. Akkurat som jeg pleier når jeg har sett en film bygd på ei bok jeg er glad i. I forhold til boka mangler filmen mye - men jeg skal prøve å være rettferdig og vurdere den som film: Gode skuespillerprestasjoner, glimrende fotografering og troverdig handling. Langsomheten var en sann nytelse.
Det blir motsatt rekkefølge for meg, først TV serie så bok. Gleder meg til boken som har fått så mange flotte omtaler her inne
En av de seriene som ikke ødelegger minnene og opplevelsen av boka! Er noen år siden jeg leste boka så jeg husker jo ikke detaljene, men serien har til nå vært en flott opplevelse. Herlig med en serie som fenger uten alt mulig fiksfakseri og et heseblesende tempo. Og så synes jeg alltid det er litt ekstra kjekt å se filmer/serier fra Stavanger:-)
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å vente med å se serien til jeg hadde lest boken. Men så klarte jeg ikke vente. Jeg kan derfor ikke uttale meg om serien er tro mot boken. Men uansett....
Filmatiseringen er helt fantastisk! Historien er fengende, personene interessante og filmingen er nydelig. Lar meg sjelden fasinere av det filmtekniske, men her sitter jeg og nesten får gåsehud av noen stillbilder. Masse lun humor er det også - eksempelvis når Mattias har ankommet Færøyene og står ved et 80-sone skilt der det står "i mesta lagi". Sånt liker jeg. Og den introen som viser Mattias sin fødsel i det øyeblikket Buzz og gjengen lander på månen. Vanligvis pleier jeg å spole igjennom introen, men her må jeg ha med meg den for å komme inn i stemningen. Og så er det befriende å slippe å se Aksel Hennie eller Ane Dahl Torp i en av rollene. Det finnes tydeligvis mange andre talenter der ute - la dem slippe til!
Det eneste som er synd er at jeg tviler på at jeg nå gidder å lese boken. Hvis ikke fantasien min kan få jobbe med karakterene og scenene selv, er hovedpoenget med å lese en bok borte.
Jeg kjenner meg igjen i din entusiasme. Men nettopp fordi du liker det du ser, vil jeg anbefale deg å i hvert fall lese de første sidene av boken. Mon tro om skriftspråket ikke fenger deg like mye som det filmatiske. Og det er jo en masse detaljer det ikke er mulig å ta med på TV, ovedpersonens tanker, fortellerens kommentarer osv.
Jeg lider av "kan ikke legge bort en bok jeg har begynt på" syndromet. Så med meg blir det alt eller intet. Men det er sant som du sier - at en bok inneholder en masse detaljer en film eller serie ikke får med seg. Kanskje om noen år.
Lurt. Få serien på avstand og nyt boka i lange drag. :)
Jeg har dessverre ikke lest boken, men derimot har jeg fulgt TV serien med stor interesse. Jeg er rett og slett fasinert samtidig som jeg synes at alt er veldig stillestående, grått og trist. Men det er som du sier, skuespillerprestasjonene løfter serien til å bli svært seerverdig. Persongalleriet er oversiktelig og man blir fortrolig med disse underlige menneskene som alle sliter med sitt. Gårsdagens episode var svært god synes jeg, om enn veldig sår og vond. Jeg gleder meg til neste mandag og jeg setter boken på "vent".
Ønsker også å tilføye at Færøyenes flotte natur hever serien ytterligere. Får lyst til å reise dit.
Les heller boka på 637 sider som forøvrig er alt for kort mener nå jeg. Tv-serien yter på ingen måte boka rettferdighet. Selv om folka er fine...
Jeg "spiser" minst en bok i uka og denne kommer glatt inn på top 10. Og jeg er gammel nok. Bare 637 sider, "faen, ferdig allerede"tenkte jeg da boka var slutt :(
Den er allerede satt på " skal lese" listen. Gleder meg, og iflg alle omtaler om boken her på siden har jeg all grunn til det.
Jeg liker serien godt, og landskapet understreker stemningen i serien, har ikke lest boka, men det har jeg fått lyst til nå.
Anbefales. Ennen & Eyddis er mye freskere i boka enn på skjermen ;)
Det er akkurat det jeg liker med serien. Den melankolske grunnstemningen iblandet pussige situasjoner. Og du har rett: Alle sliter med sitt. Er det ikke sånn for oss alle? Kanskje derfor vi kjenner oss igjen i dette "månelandskapet". :)
Flere år siden jeg leste boka, men jeg likte den veldig godt. Jeg synes også serien er god, film/tv blir aldri bok, men er enig med deg i at serien har noe av den samme stemningen som boka. Det er dels morsomt, men også veldig sårt og vondt. Jeg synes langsomheten er befriende, og også speiler boka sånn jeg husker den. I dag skal da alt ha så høyt tempo hele tida. Og her er det gode skuespillere, ingen tvil om det. Pål Sverre Valheim Hagen er en fantastisk skuespiller.
Det er nettopp det langsomme vi trenger i disse førjulstider. Senke skuldrene liksom.