Bokelskere.no

Jeg kommer til å bruke tid til å fordøye denne helt enestående romanen. Er enig i at den på mange måter er en typisk Margaret Skjelbredroman tuftet på nære, såre, opprivende, rystende men også vakre skildringer om forholdet barn/ foreldre/nære familierelasjoner. Også i denne boken er det barnet vi følger gjennom en vanskelig og kjærlighetsløs oppvekst. Og det er nettopp i skildringen av barnets uskyld, sårbarhet, søken etter nærhet og mening at Skjelbred viser en enestående evne til å komme inn under huden på leseren. Det er så mesterlig gjort at, ihvertfall jeg, ble rammet av en fysisk smerte som påvirket meg gjennom hele boken. Språket er enkelt, hennes skildringer er basert på barnets premisser og barnets egen tenkemåte. Det er kanskje det du beskriver som "pludrete". Jeg oppfattet det aldri slik, men derimot at det er slik det må gjøres for å gi leseren en troverdig leseopplevelse. Mye av det Skjelbred gir oss gjennom denne vakre romanen er ren poesi. Jeg gråt mye mens jeg leste denne. Ellers synes jeg du gir en fin beskrivelse av handlingen i boken. Dette er er bok det rett og slett er umulig å legge fra seg. Anbefales på det varmeste.

Jeg har skrevet et utdrag fra boken under "sitater". Jeg er og blir en ihuga Skjelbredfan.

Har nettopp avslutta Du skal elske lyset og har framleis denne romanen i "systemet". Margaret Skjelbred har med si gripande skildring gjort barndommen til Alva levande og truverdig for lesaren. Boka var spennande, med "frampeik" om ulykker som skal hende og løyndomar som skal avslørast. Og vi får mykje av begge deler. Men Alva opplever òg gode ting i livet. Nydeleg barndomsskildring med godt og poetisk språk.
Eg er Margaret Skjelbred-fan og gledar meg til neste bok.