Bokelskere.no

For tida les Asbjørn Jaklin: "De dødsdømte". Kven var dei 25 mennene som vart henretta etter landssvikoppgjeret? Kva udåder hadde dei gjort - korleis gjekk henrettingane føre seg?

Det er deprimerande lesing, men også befriande på sitt vis. Eg har mislikt den tendensen ein har sett dei seinare åra, til å gløyma og tilgi. Dette skal ikkje gløymast - fordi det kan skje på nytt.

Samstundes gjer det inntrykk å lesa om desse ofte unge mennene, som gjorde seg skuldige i grov og særs rå tortur og mishandling. Dei fleste av dei var studentar eller akademikarar, dei kunne hatt lysande karrierar framfor seg - og så fell dei altså så djupt. Ein skal ikkje gløyma at dei fleste SS-offiserar også var akademikarar - legar, juristar, vitskapsfolk. Altså, ingen garanti for intellektualitet gjer ein til eit godt menneske.

Boka er nøktern, ei god lesaroppleving - trur også at den tek godt vare på det reint faghistoriske aspektet.

Ja, flott at han har tatt for seg emnet. Det gjør vondt langt inn i sjelen å lese om benådningen av Gamborg Nilsen, en mann som drepte fire forsvarsløse fanger. Og de sadistiske tyskerne som fikk omgjort dødsdommene sine og slapp unna med noen års fangenskap, før deportasjon hjem til Tyskland og en helt normal tilværelse! En skam for Norge er det.

Dessverre skriver Jaklin svært rotete og ukronologisk. Sammenlign kapitlet "En uklanderlig jurist" med Svein Egil Omdals artikkel om samme person: http://www.aftenbladet.no/lokalt/krigenrogaland/Historien-om-Hans-Jacob-Skaar-Pedersen-1897239.html

Omdal skriver kronologisk, sammenhengende og gjennomtenkt. Det er en fornøyelse å lese artikkelen. Her kommer alt i riktig rekkefølge!

Jaklin derimot, starter i april 1945, da Skaar Pedersen var en godt voksen mann og politisjef i Stavanger. Deretter hoppes det, helt meningsløst, frem og tilbake i tid. Man må slå frem og tilbake i boken for å finne ut rekkefølgen i ting. Attpåtil fortelles det skiftevis i fortid og nåtid. Hallo, andre verdenskrig fant faktisk sted i forrige århundre, da setter man ikke verbet i nåtid! Stor synd, for det ødelegger ettertrykkelig for leseropplevelsen.

Jeg likte også boken. Den gir et godt bilde av etterkrigstidens rettsvesen. I tillegg var flere av de dømte og henrettede ukjente for meg. Boken anbefales !