Hvis man leser artikkelen grundig, går det tydelig fram (og gjentas til slutt) at kritikken ikke er mot boka men mot saueflokken av litteraturkritikere. Han sier egentlig ikke noe om hva han selv synes om boka. Han etterlyser edruelighet og referanserammer i forhold til de ovasjonene boka har fått. Derfor tror jeg at Kjærstad blir tatt seriøst. Dessuten har han vel ingen grunn til å bli misunnelig, da han selv har fått sin solide dose med skryt, ovasjoner og utnevnelser opp gjennom åra.
Det viktigste han sier, synes jeg, er at Knausgård antagelig selv ikke liker at alle breker i kor. En forfatter som Knausgård vil tas seriøst. Et brekekor er sjeldent det.
Viser 1 svar.
ja det er helt sikkert riktig, Knausgård må jo være forbauset over den overveldende positive mottakelsen.
Jeg leste (desverre) Kjærstads innlegg veldig raskt mens jeg var på farten så jeg skal ikke uttale meg skråsikkert, men jeg fikk med meg at han understreket at det ikke var kritikk av boken men av kritikernes jobb, likevel så sa han vel mer eller mindre rett ut at han mente boken kun ble oppfattet som interessant pga det selvbiografiske + knausgårds image?
Og jeg tror han er inne på noe her. Boken er godt skrevet den, (har bare lest bind 1 så jeg bør vel lese minst ett til om jeg skal delta noe særlig i denne debatten) men tror mange av oss kanskje finner oss i vel mye uinteressante utgreininger og unødvendig høyt sidetall fordi man kanskje er litt nysgjerrig på dette "personlige prosjektet" ?
Jeg tror hvertfall at fansskaren hadde vært litt mindre om disse seks tjukke bindende handlet om en person som var 100 % fiktiv.
Sist sett
