Jeg begynner med den siste boken først som jeg kjøpte om Hamsun. Den starter med slutten først. Fra 15. okt. 1945 – 11. feb. 1946 var Hamsun under behandling av professor Langfeldt. Mens han var innlagt tok de fra ham det de kunne, for han skulle følge de samme regler som andre. Ingen lesing om kvelding, fikk ikke trekke opp klokken sin som han pleide om kvelden. Professoren prøvde til å med å få Hamsuns advokat i tale, men da fikk han beskjed om det måtte Hamsun godkjenne. Hamsun fikk sjokk ved tanken at professoren skulle få innsikt i hva han hadde betrodd sin advokat opp gjennom årene.
I 1949 utgav Hamsun På gjengrodde stier da slo det kulturpolitiske Norge en strek over dommen. Distriktslegen i Grimstad avga en erklæring at der var ingenting i veien med Hamsun bortsett fra at han hørte dårlig. Under eksaminasjonen kom det frem at Hamsun hadde hatt to hjerneblødninger de to siste årene og led av afasi. Noe som ikke hindret ham i å gi konkrete og klare svar. Deretter tok Hamsun sin stav, bukket for forhørsretten, rettsvitnet og den ene pressemannen og gikk høyreist og spenstig mot døren, for å bli ført tilbake til Grimstad sykehus. I ettertid har psykiaterne ikke tatt avstand fra det overgrep den nesten 87 åringen ble utsatt for.
Jens Chr. Hauge var en blant flere som mente at i denne saken mot Hamsun var det begått feil av påtalemyding-hetene.
Hushjelpen på Nørholm forteller at de hadde godt der. De ble aldri spurt eller bedt om å bli med på NS-måter, heller ikke ble drevet noen form for propaganda på gården. Knut og Marie Hamsun ble av arbeidsfolket på gården oppfattet som enkle mennesker, ingen forfengelighet av noe slag. Hamsun var en av de som fikk beholde radioen. Noen ganger om kvelden når Marie var i hønsehuset snek den ene hushjelpen til å lytte på London. Noe hun fortalte arbeidsfolkene ute som igjen ble brakt videre til naboene. En av naboene gikk til lensmannen som var narzist som forhørte seg videre. Marie satte foten ned overfor lensmannen og gikk god for hushjelpen sin, der endte den historien.
Tyske offiserer besøkte Nørholm kun en gang. Maten var nøysom på gården og Hamsun fikk det som regel som han ville ha det. Noen ganger bedre enn andre og da sa han at i dag var maten god. Var der tyske arbeidfolk på gården måtte de finne seg i å spise den samme enkle maten.
30.04.45 kom meldingen til Nørholm at Hitler var falt i kamp på sin post. Av vitner som beskriver var Hamsun som truffet av lynet og gikk inn i en sjokktilstand. Han fikk beroligende tabletter av lege. Hushjelpen har fundert på hvorfor Hitlers død virket så lammende på Hamsun. Hun forteller videre; noe av bakgrunnen var vel at han ikke hadde fått informasjon om at Tyskland gikk mot undergangen.
På gården arbeidet tre gårdsgutter, en sveiser og i huset var tre-fire hushjelpere. Hamsun var opptatt av alles ve og vel. Han ville heller ikke være til bry så i stedet for å ringe på hushjelpen så gikk han heller inn på kjøkkenet. Dersom ting ikke var plassert riktig kunne han få sagt ifra på en snedig måte.
Viser 7 svar.
Forfatteren, Arne Tumyr, er en ganske kontroversiell person i norsk samfunnsliv. Hvor har han opplysningene sine fra? Er det oppgitt kilder i boka?
For å være ærlig så forstod jeg at Arne Tumyr er en kontroversiell person. Derfor kjøpte jeg boken. Har 42 andre sekundære bøker om Hamsun i tillegg. Derfor er jeg nysgjerrig. Har bare lest litt inn i boken og av det jeg har lest har vært bra. Han har tom kontaktet to av hushjelpene som var på Nørholm under krigen. Kommer tilbake når jeg har lest boken. Det kan ta litt tid for jeg leser litt om ganger mellom andre bøker.
ja 3 sider.
Hvorfor begynner du med den siste først? Er det den eneste du har?
Jeg har 43 biografier om Hamsun. Begynte med denne siden den lå ved siden av meg her. Utenom har jeg de samlede verkene av ham.
Måtte korrigere fra 41 til 43.
Så flott da!! Har vært å sett på biografiene du har i bokhylla di, der var det mange go'biter.
Imponerende at du har så mange om Hamsun, veldig bra:)
Takk! Har laget liste over flere, Hamsun, Ibsen, Wergeland m.fl.
Sist sett
