Selv har jeg ikke lest noen av Min kamp-bøkene, men etter alt skrytet av Knausgårds prosjekt tenkte jeg at jeg nesten måtte sjekke det ut selv. Så nå står jeg på venteliste på eneren. Inntil da er det ikke mye jeg kan uttale meg om. Men jeg må si jeg har stusset litt over denne grenseløse og omtrent enstemmige beundringen av bøkene hans. Jan Kjærstads uttale er den første jeg har kommet borti hvor pipen har en annen lyd. Og det er jo litt underlig må jeg si..
Dette kan bli interessant. Må virkelig følge med på denne tråden.
Viser 2 svar.
Må innrømme at jeg ikke har vært så spesielt nysgjerrig på Knausgårds prosjekt. Jeg har tittet på eneren, men tviler på at jeg kommer til å lese noen av bøkene. Det blir for nærgående, for personlig - dessuten er det noe som gjør at når den ene kritikeren etter den andre forsøker å slå hverandre ihjel med rosende superlativer, så rygger jeg to skritt bakover. Bra noen tar til motmæle. Noen grunn til at Kjærstad skulle være så misunnelig, ser jeg ikke. Han står vel støtt og godt på sitt eget forfatterskap og trenger ikke skjele til noen andre. (Uten at jeg er noen stor fan av Kjærstad ...)
Generelt er jeg ikke så voldsomt imponert over kritikerstanden ...
Eg er i gang med kamp nr. 2, og eg er veldig begeistra. Bøkene hittil er reine pageturnere for min del, og det er akkurat det eg likar best når eg les. Kva som er biografisk eller ei, spelar ikkje så stor rolle. God litteratur er det uansett.