Ikke et vondt ord om Dickens, Hamsun eller Hemingway, men mange av oss har også hatt stor glede av "dårlige" bøker. Det kan være fabrikkproduserte barnebøker, kioskromaner av den gamle sorten, bøker med hull i plottet eller haltende språk, bøker som aldri får terningkast fem eller nobelpris eller får stilles ut på hedersplass i bokhylla -men som du likevel har elsket!
Mine ungdomsopplevelser med Margit Sandemo ga en spenning og glede som jeg nå sjelden finner, selv om bøkene kan være mye mer litterært høyverdige! En liten liste:
Margit Sandemo: Trollbundet og Avgrunnen (bok 1 og 3 om Isfolket)
Fiona Walker: French Relations (chick lit med smak av sommer og forelskelse)
Zane Grey: Nevada (stor cowboyopplevelse fra barndommen)
Donald Duck & co og Asterix (har vel blitt mer anerkjent og "kult" etter hvert....)
Viser 41 svar.
Jeg hadde særemne om serieromaner på videregående, og leste i den forbindelse noen eksempler på genren. Den ene serien var Cornelia av Christin Grilstad Prøis. Den var så spennende og engasjerende at jeg leste hele greia fra ende til annen og ble gående og vente på at de siste bøkene skulle komme ut. Det verste var da jeg tok meg i å anbefale den til venner...
Men det var egentlig litt gøy, for vanligvis er jeg jo en kjempesnobb.
Litt vanskelig å svare på synes jeg. Av bøker som har fått total slakt de siste årene har jeg ingen som jeg synes er spesielt gode.
Men jeg har lest mange bøker som ikke blir betegnet som "god" litteratur, flere av dem står i ei bokhylle i kjelleren, og ingen av dem er registrert her...
Det er bl a en samling av Victoria Holt og en samling av Theresa Charles. Førstnevnte ble jeg kjent med via kjæresten min, han storkoste seg med disse bøkene! :-)
Kunne nok økt boksamlingen min her inne med atskillige "bortgjemte" bøker ja... :-) Men bøkene ga meg stor glede da jeg var tenåring/ungdom og de har jo bidratt til at lesegleden er holdt vedlike, - så ingenting er bortkastet!
Og så synes jeg det er helig å slappe av med en "lett" bok innimellom "god" litteratur, som f eks Marian Keyes, Sophie Kinsella o l. Ikke stuereint blant litteratureliten, men her har jeg aldri hatt som mål å få innpass heller. Og hvem vet, kanskje de slapper av med noe "smusslitteratur" selv innimellom...
Jeg har vært medlem av mange bokklubber. Mange bøker var så kjedelige at jeg hadde problemer med å komme igjennom dem. Noen måtte jeg bare avbryte. Jeg husker ikke hva de het. Jeg har gitt de bort for lenge siden.
Hvis myke permer, ca 100 sider og kiosk som fremste salgskanal er nok til å høre hjemme i riktig kategori er mine svar klare: Knut Gribb og Morgan Kane. Nevner ingen spesielle titler, det er ikke poenget. Dette er for øvrig litteratur jeg koser meg i stor grad fremdeles.
Han jeg bor sammen med steiler hvis noen prøver å ymte frampå med at Morgan Kane ikke er "høyverdig" litteratur og her på butikken en dag fant han julehefte (tegneserie) med Morgan Kane. Da ble han rett og slett lykkelig:-)
(Og han leser også mye god litteratur.)
Jøss, det juleheftet må jeg ut og skaffe. Har allerede kost meg med Gribbs hulehefte, før jeg pakket det inn for å gi det til min sønn til jul. Både MK og KG har jo for lengst fått klassikerstatus.
Å, jeg har lest mye "dårlig" litteratur - og hatt stor glede av det! Leste mange serier tidlig i tenåra som jeg nok ikke har så lyst til å lese igjen, jeg tror det kan bli et skuffende møte. Særlig godt husker jeg serien om Anguelique, som jeg snublet over på biblioteket og bare elsket. De tente en interesse for fransk historie og holdt leselysten min godt ved like - jeg bare slukte disse så fort jeg kom over dem. :-)
Jeg fikk Isfolk serien av min mors venninde da jeg var tretten, og selv om jeg ser at både språk og innholdt kunne vært litt mer avansert, må jeg innrømme at jeg til dags dato elsker Margit Sandemo. Jeg har faktisk lest ALT hun noensinne har skrevet :p (så vidt jeg vet:).
Og så er det jo Twilight da... elsker det!!!
Ikke for og kverulere, men jeg synes forøvrig at om en bok er god eller dårlig avgjøres helt og holdent av hver enkelt leser.. Man kan alltids agrumentere med språk, grammatik, historisk korrekt innhold ovs osv.. men...
Jeg for min del mener at bøker handler om leserens opplevelse av boken, der er vi alle forskjellig, og ingen skal fortelle meg at Isfolket er "dårlig", når jeg som tenåring fikk fantastiske leseropplevelser, latter, tårer, sinne og alt der immelom. For meg er det DET bøker og lesing handler om, ikke at språket er så intrikat at jeg må supplere lesingen med ordbok :) Jaahhh.. snakk om og spore av.. men så fikk jeg sagt det også! :)
Jeg er så enig! :)
Usikker på hva som menes med "dårlig", men Alistair Maclean har et par bra. I tillegg er det vel noen som mener at Ken Follett er klissete kioskliteratur, men jeg har funnet mye glede i flere av bøkene hans.
hehe måtte selv leste overskriften noen ganger før jeg forsto det gjaldt ikke stue-rene!
Det er nesten så jeg ikke tør å skrive det, men det må bli Twilight av Stephanie Meyer.
Koste meg virkelig med bøkene og jeg ble nesten forvandlet til en fjortiss mens jeg leste de. Har i ettertid lest diverse kommentarer om dårlig språk og lignende, men mens jeg leste de ble jeg så oppslukt at jeg ikke engang la merke til det. Nå tør jeg ikke å lese de en gang til for da legger jeg helt sikkert merke til språket.
Jeg må si meg enig med deg i dette. Twilight ble min "guilty pleasure" og jeg var plutselig 14 år igjen.
I motsetning til deg satt jeg og irriterte meg over språket gjennom hele boka (og de tre neste). Elendig litteratur! Men såpass drivende historie at jeg leste videre tross de språklige manglene, noe jeg vanligvis ikke gjør ;)
Godt å høre, da er jeg ikke alene :-)
Leste du den på norsk eller engelsk? Synes det er rart at jeg ikke la merke til språket om det var så dårlig.
Hehe det er mange av oss, har jeg følelsen av ;)
Jeg leste bøkene på engelsk. Det som irriterte meg mest var den stadige gjentagelsen av de samme ordene. "She grinned" for eksempel. Det var lite variasjon i språket, og variasjon er alfa og omega for meg. Hadde ikke historien vært spennende, hadde jeg lagt boka fra meg midtveis i første del ;)
Da får jeg bare leve med at jeg tydeligvis ikke er så opptatt av språket som jeg trodde :-)
Har ikke lest dem, men derimot Uglies-Pretties-Specials-Extras-serien, tenårings-science fiction som jeg fant omtalt her inne. Moro, selv om jeg er ca tredve år eldre enn målgruppa....så lenge man har en barnslig sjel!
Sagaen om Isfolket var en slager her også - Trollmåne var en favoritt i tillegg til de to du nevner. Mon tro om det var bok nummer 32 eller noe? Den med hun som ligger med sin avdøde onkel. Og så likte jeg godt den om hun som ble forført av en demon som tok henne med halen fra hun var ti eller noe. Jesus, for en pornografi!
Men etter at jeg ble halvvoksen har de fleste dårlige bøkene jeg har lest vært i sjangeren lesbian trash. Størst blant dem er nok "Daugthers of a coral dawn", boka om damene som reiser av gårde og finner en ny planet uten menn (forplantning kvinner imellom krever fakta bare simpel genteknologi) og Ann Bannons fabelaktige lesbiske kioskromaner fra femtitallet.
Trollmåne er nr 36. Mine favoritter er nr 5, 29 og 32
Hmmm...husker ikke den med den avdøde onkelen (?), men den med demonen husker jeg godt! Det virket egentlig ganske kult med en demon på rommet :)
Det må være hele Sagaen om Isfolket. Eller Sookie Stackhouse novels. Elsker begge to. Synes de har alt, spenning, eventyr, kjærlighet, gode karakterer osv.
I en periode leste jeg alle bøkene til Mary Higgins Clark , men nå etter x ant leste bøker , sitter jeg med en følelse at det var et tidsfordriv, de var jo ikke bra. Men de gledet meg jo der og da, selv om jeg nå er litt ambivalent til forvatterens bøker.
Hennes bøker har jeg faktisk tørt å registrert også... ;-)
Som jeg kjente meg igjen...
Jeg leste masse bøker av henne på nittitallet. Den første likte jeg kjempegodt - men etter hvert innså jeg at alle bøkene handlet om en dame som var litt alene i verden, og som hadde tre beilere - hvorav en var skurken/morderen, og en endte opp som drømmeprinsen! :)
Victoria Holt! Det tok mange år før jeg ville medgi at jeg hadde lest Mistress of Mellyn. Med lommelykt under dyna. Men en bok av henne gjorde at flyturen til Paris gikk fortere unna. Selv om jeg risikerte å bli sjikanert av både personale og medpassasjerer om de hadde visst hva jeg leste. Som saken sto, visste de ikke engang at Victoria Holt eksisterte
Kjenner meg igjen. Da jeg var i 20-30 årene leste jeg alt jeg kom over av henne. Jeg har ikke registrert en eneste her på bokelskere. Det hadde økt antall leste bøker betraktelig. Det samme gjelder for øvrig bøkene om "Angelique". Tror jeg leste hele serien. Slukte dem rått.
Likte nok Daphne du Maurier bedre enn Victoria Holt, men har en bok av Holt også ja :) Angelique prøvde jeg meg på, likte de første bøkene kjempegodt, men falt ut når hun dro til Amerika...
Viktoria Holt og Alistair MacLean var herlig og fantastisk sommerlektyre i ungdomsårene. Har prøvd å lese forfatterne igjen nå i voksen alder, fikk nok ikke helt samme gleden av dem nå :)
Men er ikke Daphne DuMaurier seriøs litteratur?
Jo, jeg synes vi skal betegne henne som seriøs forfatter. Boka hennes Rebecca er stueren hos de fleste vil jeg tro.
Jeg vet ikke?? Hun er kanskje litt vanskelig å plassere. Har sett romaner som "Kaperen i Bretagne" (Frenchman's creek) og "Min kusine Rachel" med omslag som minner om den enkleste kiosklitteratur, det de kaller "ripped bodice"-cover - altså en dame med flommende hår og bryst i en kjole som truer med å falle av, gjerne i armene på en muskuløs kjekkas - selv om disse bøkene egentlig ikke ER i denne sjangeren. Jeg er veldig glad i du Maurier, og jeg synes hun er en god forfatter (prøv "Huset på stranden" eller novellesamlingen med "Fuglene").
Hun blir nok av mange satt i sjangeren fordi bøkene minner om denne litteraturen, men (og jeg synes det er et svært kraftig MEN) jeg synes både språket hennes og kvalitetene i bøkene hennes er nivåmessig LANGT over den såkalte kiosklitteraturen. Hvis det finnes utgaver av bøkene hennes med slike covere du nevner, synes jeg det vitner om feil fra forlagets side, ikke fordi bøkene er slik. Det er lite med både Rebecca og My Cousin Rachel som tilsier at slike covere. Jeg tenker da bare at forlaget ikke har lest boka de trykker opp.
Ja, det er slik det er. Min kusine Rachel har et cover som kunne gått rett inn i Harlequin- og Stjerneromanseriene (og hva de nå het), men Rachel er jo slett ingen romanheltinne, og det er jo ingen romantisk kjærlighet i boka heller.
Daphne du Maurier er vel ikke den eneste som har vært utsatt for dette heller. Jeg har lest mange chick lit-bøker, og fordi det er blitt en populær sjanger dytter de nok mer inn der enn det som egentlig er "riktig". Når ganske såre, triste historier pakkes inn i omslag med humoristiske tegninger av "jåledamer" blir det liksom helt feil...
Ja, du har rett. Rachel passer ikke inn i den romantiske litteraturen - rett og slett fordi vi aldri vet helt hvor vi har henne. Vi ser aldri hennes synspunkt i historien, og vet ikke åssen vi skal forholde oss til henne. Og slutten er jo heller ikke helt som den romantiske "kiosklitteraturen" fordi den ikke gir oss helt klare svar.
Nettopp derfor er både Rachel og boka fascinerende og tåler gjenlesing...
Asterix har vel alltid vært stuerein?
Kanskje det? Jeg har inntrykk av at tegneserier er tatt mer seriøst i senere tid - etter at tegneseriegenerasjonene har blitt voksne :)
Mitt inntrykk er at belgiske tegneserier er i særklasse, og har en egen status i leseconnaisseurkretser. Tintin og Asterix er serier jeg aldri hører noen si et stygt ord om, fordi de anses som så store, og bra.
...og så Lucky Luke da... Som trekker raskere enn sin egen skygge!
Sist sett
