Hvis du vil

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.

Forfatter: Rolf Jacobsen
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

svell

Ei natt med hardt regn
kverv siste snøen bort

Over markene ligg stumpar av lys:
Snølyktene sine slokna hjarte
mellom bleikt vaknande gras

Brunsvulma vintereple slepper seg
tungt ned frå greinene og brest

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Doggmorgon

Gleda vekte meg ein morgon
så eg måtte ut og gå.
Og det skein og lyste mot meg
glitredogg på blom og strå.

Blank forundra laut eg stane,
for eg tykte eg fekk sjå
i det grøne glitregraset
deg eg gjekk og tenkte på.

Himlen var så blå av lukke,
stråla liksom smilen din.
Blomen var som augo dine,
slik dei skein i hugen min.

Forfatter: Jan-Magnus Bruheim
Utgitt: Diktet er henta frå samlinga «Doggmorgon», Noregs boklag, 1977.

Nydelig :-)

Det lysnet i skogen

Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd og jeg så mitt kjære hjem,
jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder som skar seg inn i bukt,
og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt,
jeg lengtes til de sollyse sletter.

Og dog var det atter som den sukkende li,
kunne blidelig holde meg tilbake,
som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti,
for ned i folkevrimmelen å drage.
Akk skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn
for første gang suset sin vemodstanke inn,
og siden jeg glemmer den vel aldri.

Thi ofte når jeg går i den myldrende by,
med de bonede skinnende saler,
den samme hvisken lyder så bønnlig så blyg,
fjernt h! enne fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell,
jeg hører atter bjeller og lurlokk hver kveld,
og sus gjennom skjeggete graner.

Forfatter: Jørgen Moe

ENDEVALSEN

I grålysningen nådde vi fram
til endevalsen hvor verden blir snudd
på hodet, de høyeste husene skrapte
mot koralløyene under havet, et gjørmete
anker ble heist opp på himmelen
som et brennende seierssymbol, de som strakte
armene i været for å prise gud fikk plutselig møkk
på fingrene, de som ville skumme fløten
oppdaget av kaka var bunnskrapt, kuene gresset
på toppen av isfjellet, mange trodde at verden
hadde gått under, men alt vi kunne si og se
var at vi hadde nådd fram til endevalsen,
der båndet snur for et godt ord.

Forfatter: Thor Sørheim
Utgitt: Diktet er tidligere ikke utgitt og presenteres her i samarbeid med forfatteren

Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson

Av alle ting i universet

Av alle ting i universet, skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast, umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium, nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner, og eg har ikkje
djupner.
Av alle ting i universet, skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land, i ein ubetydeleg verdsdel,
på ein ubetydeleg klode.
Og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
å vere meg.

Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga «Dei penaste jentene på tv», Samlaget 2000

Ribbet

Hanen
Ribbet for all prakt
Tar han på seg hanegal?
Ribbet for all makt
Tar jeg på meg ansvaret?
Noe
må jeg jo ha på meg

Eller sagt
på annen måte; Noe
må de
ha på meg

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort», Oktober 1995

mogn

Ei jente med kvitt hår
ber store spann over markene
Ho leier ei mørkare rås av spor
gjennom doggraset

Dyra trekkjer langsamt mot fjøsen
med jura fulle av varm mjølk

Det er ho som er mor
utan å vite det enno
Ho som er eit mjukt hus
kring ein kjerne av mogn

Ein gul stråle siv
ut gjennom døra
Ho går inn og fell
saman med lyset

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Ikke nødvendigvis

Ikke nødvendigvis fra helsvart til kritthvitt.
Ikke direkte fra mørke til lys.
Millioner små stier
et nett av alternative gråtoner
stikker fingre ut på begge sider.
Når veien blir uframkommelig,
kan du ty til dem.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «En som het en», Aschehoug 2012

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
-Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Videre», Aschehoug 1945

I tungladd stille

Tagalt – i tungladd stille,
nedsnødd ligg berget det skume.
Nåbleik lyser den blakke måne
på attgangarvandring i romet.

Skrymtande skugge av skyer
i jag over skavlar og fenner
som trugande heng og ventar
ropet frå redde grender.

Skrik ikkje. Kviskre berre –
Rop ikkje ut di kvide.
For berre eit ord
i den ladde stille
kann løyse den tunge skride - -

Forfatter: Jan Magnus Bruheim
Utgitt: Frå samlinga «Bilete med bakgrunn», Aschehoug 1957

Det er kråker nok

Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «Dikt i utvalg». Oktober 1997

Store spørsmål

De store spørsmål har ingen
løsninger, har ingen svar
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem
Men for at vi skal leve dem

De største gåtene forblir
gåter. Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass
i verden, idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006

Koma ein kveld ?

Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –
ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.

Forfatter: Jan Magnus Bruheim
Utgitt: Frå samlinga «Bilete med bakgrunn», Aschehoug 1957.

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre : en kjærlighetssatire : dikt», Gyldendal, 1982

Det var fint.

Ja er enig. Diktet sier så mye mer. :)

Fortvilelse

Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod av ildstunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det
store uendelige
skrig
gennem
naturen

Forfatter: Edvard Munch
Utgitt: Fra antologien «Moderne norsk lyrikk» - frie vers 1880 – 1990, Cappelen 1985

Å disse fiolette morgentimer

Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.

Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil

med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å blir brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Strofe med vinden», Aschehoug forlag 1958.

Dette er ett av de vakreste diktene jeg kjenner!

Enig!

De elskendes jul

Jeg er en
bløt pakke til deg
Du en bløt pakke til meg

Vi åpner hverandre slik bare
mennesker kan åpne mennesker

Går krye rundt i hverandre førstedag
Bytter hverandre ikke
romjuls

Torgeir Rebolledo Pedersen

Desember

Desembers gråbleike timer
leker tyst med ord av snø.
Utstillingsvinduene stirrer sølv,
men selger plett.
Menneskene, små barn
i prangende drømmer og kostbare klær,
glømmer at alt er lån.
Om litt
leker desembers stille snø-ord
vann og renner vekk.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen «Linedanseren», Cappelen, 1996

Salme for ein ny dag

Vinden vekker dagen
med ei kviskring gjennom huset,
med ein pust av lys mot auget
slik du kjenner når du frys
denne stille, klare timen
du står opp og veit som alltid
at du hører noko er der
lik ei kviskring alle tider
om at mørkret må bli lys.

Og du veit at noko er der
som eit bilde ingen kjenner,
er ein skugge midt i lyset
er ei aning dekt av slør
du kan gløtte bak og sanse
og tru at alt blir endra
i eit glimt av lys og nåde -
men verda er den gamle
og alltid slik som før.

Denne stille, klare stunda
med aning av ein skugge
ingen mann kan teikne
og ingen kan forstå,
står du opp og møter dagen
med ein frost igjennom kroppen
og med gleda du kan kjenne
når tanken rører krafta som aldri skal forgå.

Forfatter: Oddmund Hagen

Under eketreet

En dag sætt vi øss under eketreet.
Den kvite båten glir inn frå havet,
d’er den vi har vente på.

Ei natt var månen ute og skar millom skyom.
Havet spelte gitar og stjernen raste.
Mårrån kom gåend’ på brenningom.

En dag sitt vi under eketreet
og så stig vi opp i den kvite båten
og går sammen hem.

Forfatter: Ove Røsbak
Utgitt: Fra samlinga «Sorgen dænse på ælven i mårråssol», Bokvennen 2011

Det du har

Du sier det du mister
Du skriker det du mangler

Du håner det som forsvinner
og velsigner det som kommer

eller motsatt
men

du har ikke ord
for det du har

Forfatter: Håvard Rem
Utgitt: Fra samlingen «30 – 40 – 50», Schibsted 2012

Å disse fiolette morgentimer

Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.

Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil

med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Strofe med vinden», Aschehoug 1958.

frukt

Dråpar sprett frå elva
og vert til sprø is langs kantane
Innanfor er eit landskap for snø

Eg går over markene i ei blå kåpe
På armane ber eg tunge korger
fulle av vinterfrukt

Når våren kjem
vil spora mine smelte fyrst av alt
verte til grøne opningar i snøen
Noko kjem til å vekse der

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Hørsel

I nattens ufattelige stillhet
av stjernerom, er kanskje jorden
eneste sted hvor lyset har festet
en spinkel vinge av hørsel

Her, ved randen mot stummende natt
kan du høre dråper dryppe, knopper
briste, sus av trær og bølgeslag
pust , gråt, hviskende ord

Stillhet, støy eller klang
Alt liv er hørsel, levende hørsel
På dette sted som vi kaller vår jord
Vårens, dødens og lydenes klode

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Ordre», Aschehoug 2008

En som het En

En som het En
kom krypende opp fra vannet
da sola gikk ned
og la seg stille ved føttene mine.
Alle badegjester forsvant
med bager og baller i støvete biler.
Mørket senket seg, skyene samlet seg,
luften ble kjølig.

En som het En sa ikke noe,
men krummet seg inn mot meg.
Tunge regndråper sa
at jeg måtte ta
en som En
med meg hjem.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «En som het En», Aschehoug 2012

Gud vet hva kjærlighet er

Gud vet hva kjærlighet er
Den er en hemmelighet

Du som aldri har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er

Du som har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er

Du kan ikke engang fortelle det
til den du elsker

Men når Gud slenger seg på sofaen
med en bolle englepopcorn

For å se Skjult kamera
på de kosmiske kanaler

Da zapper han alltid innom
menneskenes kjærlighet på jorden

Forfatter: Håvard Rem
Utgitt: Fra samlingen «30 – 40 – 50», Schibsted forlag 2012.

Treet

Treet stod ferdig med blad og med knopp.
«Skal jeg ta dem!» sa frosten og pustede opp.
«Nei, kjære, la dem stå
til blomster sitter på!» -
ba treet, og skalv ifra rot og til topp.

Treet fikk blomster, så fuglene sang.
«Skal jeg ta dem?» sa vinden og viftet og svang.
«Nei, kjære, la dem stå
til bæret sitter på!» -
ba treet, i vinden det dirrende hang.

Og treet fikk bær under soløyets glød.
«Skal jeg ta dem?» sa jentungen så ung og så rød.
«Ja, kjære, du kan ta
så mange du vil ha!» -
sa treet, og grenen det bugnende bød.

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

Jeg syntes dette diktet av Bjørnstjerne Bjørnson er utrolig fint :)

Spurvene flokka seg omkring dem

I de hustrige kveldene blei to søstre uroa
av rein bedrøvelse.

Vi kommer fra urett, sa den ene.
Alt hat kommer fra urett, sa den andre.

Lyset som blei kasta gjennom historia, spurte:
Var det bryet verdt?

De fortumla barna pakka seg inn
i de djupeste skyggene.

Bare den vesle Betlehemsstjerna
var like ensom.

Ved å abstrahere håpet
blir vi relative, kviskra de.

La oss folde hendene og be
om at viljen vår er i skogen.

Forfatter: Mona Høvring
Utgitt: Fra «Ekornet og den vaklevorne brua», Oktober 2010 Gjengitt med tillatelse fra forfatteren

vent

Klar ventande kveld
Denne natta ville
fyrste frosten kome

Vi sat under lauvfallstrea
som kransa den store kyrkja
Lyset frå lyktene trekte ned
gjennom det gule lauvet
slik honning søkk i varm mjølk

Ein annan stad sov mjuke born
med opne hender opne munnar

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga “Søkk”, Samlaget 2008

FULLMÅNEN

Fullmånen kommer
på mjuke katteføtter.
Sitter litt på mønet
og mønstrer meg.

Så rusler den
med lyset rett til værs
inn i et kobbel
glefsende laus-skyer.

Kald kar.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Diktet er hentet fra samlingen «Linedanseren», Cappelen, 1996.

Det eg eg kallar eg

Gjeng i gågata
med ei ape i den eine handa
ein engel i den andre

dei e båe
like framande for meg
men eg elskar dei som gamle kjenningar

eg lukkar meg i ein overdriven oppmerksomheit
eg fnoge og åpnar frendehendene:

engelen er ein galning frå min heimstad
apa kjekkar seg med min raude hatt
og gjer seg ut for å vere meg

Forfatter: Terje Dragseth
Utgitt: Frå samlinga TDZ, Tiden norsk forlag, 2006.

Der og då

Langt frå folk
kan sjelefred koma
kan stjernestunder koma

Stjernestunder
Opplever du einast
i lengsel minne

Då er livet venast
Nei aldri her og no
men der og då

Ragnvald Skrede

Som løfter

Det finnes en evighet av fred
bak alle stjernene et sted.

Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,

vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.

Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.

Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Videre», Aschehoug 1945.

Drømmenes verksted

dypt i meg spinner
et hjul, spinner et hjul i
kjøttets søle, i blodets grus
og dekkene glir mot hjertets
furer, dynamoen
som får mine øyne til å lyse
langs nattens
avenyer

Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Fra samlingen: Falleferdig himmel, Cappelen 1998.

Vakker solsøndag

Som ein grann jentehals
bøyer revebjøllestilken seg i vinden
og den stille ringling
blir kraftig
som frå ein katedral.

Du går inn i eit kapell
av kryddereim
frå røllik og karve
og augeepla dine seglar over landskapet
på ein tiriltunge-båt.

(Fjørå, august 1882)

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga: Mus, Samlaget 1983.

Juli

Den tynne
tynne hinnen mellom
gud og vanviddet
solen som et
utropstegn på himmelen
over deg i juli, og under
et like gnistrende dyp,
fiskenes, - mens
holmen nærmer seg
tak for tak

Forfatter: Arne Ruste
Utgitt: Fra samlingen: Askeladd, Gyldendal 1973.

Erindring om en annen sommer

det kommer fisk til meg
om natten
de glir gjennom rommet
med krok i kinnet
de stryker forbi meg
glatte og kalde
de beretter om somre jeg løp
og løp gjennom høyt gress
og møtte solen ved hvert strå

Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Fra samlingen: Under en sort paraply, Cappelen 1999.

Midtsommernatt

Midtsommernatten
er uten tid
Uten soloppgang og solnedgang
og med lys og mørke støpt inn i hverandre
er det som om solen og natten
så hverandre første gang
Oppslukt av hverandre
I sommernatten stod de så tett sammen
at de helt var uten skygge

Forfatter: Stein Mehren

Vårens siste

Vårens siste
cellosolo toner ut
og hun, juni med de
slanke lemmene og de
myke fingrene står
alene på podiet av
blomster bare Bellman
og Evert Taube kanskje
husker navnet på –

Forfatter: Arne Ruste
Utgitt: Fra samlingen: Askeladd, Gyldendal 1973.

Flau bris

Ein flau bris
blar gjennom ei omfangsrik osp
og festar seg ved namnet juni.

Ei kåt bie
lettar i det flaue draget
og syng:
Å, juni
namnet ditt smakar av tulipanar.
Og dine pollenhår
har ein skjelmsk eim
av kvinnekjønn
der du blomstrar
dag og natt
som ein tulipan.
Men lukke deg
- det kan du.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga: Mus, Det norske Samlaget, 1983.

Memento

For den som ventar på Fata
Morgana kan det bli mykje venting.
Då må ein ha iskrem i
magen,
seier Eskimonika frå iskremfabrikken,
varm i blikket
av omsorg
for ørkenturistar.

Forfatter: Einar Økland
Utgitt: Diktet er frå samlinga: Smil utan smilar, Samlaget 2011.

Kjærlighet min venn

Kjærlighet, min venn
Hva nå enn det er. Den er
en vane som er vond å vende
For ham og henne
Kjærlighet er selve øyeblikket
mellom ømhet, lengsel, katastrofe, skrekk
Vi vet ikke hva kjærligheten er
før den er borte vekk
Vi leter etter kjærlighet, og det er
mens vi leter at vi mister den
Ja, det er først i selve savnet
at vi kjenner den igjen

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen: Ordre, Aschehoug 2008.

Frysebokser

Jeg fylles stadig med nye dager
som jeg stabler i kartongene
jeg aldri mere skal åpne
Frysebokser fylles
Frysebokser stables
Når den ene er full
begynner man på en ny

Forfatter: Cecilie Løveid
Utgitt: Fra samlingen: Svartere bunader, Kolon forlag 2010.

jeg husker
ettermiddagene
de lignet danske
skøyteløpere, alene i siste par, når alle
hadde gått hjem, unntatt jeg
for det er noe med
ettermiddagene
en langsomhet som resten
av døgnet
ikke kjenner til, det drøyer og
drøyer, som om sekundene
vegrer seg for minuttene og
minuttene tviler på timene
som lengter tilbake til
samme morgen, til startstreken
og pistolen
disse ettermiddagene
som ikke vil bli
aften

Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Fra samlingen: Sanger & Steiner, Cappelen 2003.

Gråspurv

Oppflasket på støv og eksos, og kledt
i loslitt fløyel fra nesten uttørkede sølepytter
er gråspurven en slags
pjusket trass som har bestemt seg for å bli i byen.
Gatens vingete knyttneve.
Den likner
Brooklynbarn som ikke har råd til å dra på landet
og derfor dikter seg et Palm Beach på asfalten
ved å skru på hydrantene i kokende julihete.
De beklager ingenting, allerminst
seg selv.

Gråspurven skvatrer, synger ikke.
Ordene feier den opp fra rennesteinen
så det ryker av dem: Et skvalder
av fregnete gloser, blinkende
springkniver og brukne flasker rett i synet
på spaserende idyllikere.
Gjengfugl, bandefugl, stor i kjeften,
men med et hjerte bak de gamle, omsydde fjærene
som året rundt trommer små vers
av to rimord:
bofast,
trofast.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen: De andre, Cappelen 1984.Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Han Rasmus

Helvete
sa han Rasmus ofte.
Han gjekk villmann i potetåkeren
og tok alt opp på ein ettermiddag.
Helvete.

Etterpå la han ein klump matjord
under overleppa
i mangel på snus.
Helvete.

Helvete sa han Rasmus
den gongen han bar storoksen på ryggen
fleire kilometer
fordi det var slik ishålke
og kyrne i nabogarden ikkje kunne vente.
Helvete.

Og han sa helvete
han Rasmus
den gongen han kom til å rive ned
eit småfuglereir frå låvebjelken.
Og då han sto med to dunete døyande
fugleungar i dei veldige nevane sine
rann det store dropar nedetter kinna.
Helvete sa han Rasmus.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga: Mus, Det Norske Samlaget 1983.

Gammel vind

Snakk om kjærlighet
Snakk om språk

Kjærlighetens språk er en
gammel vind som har gått
seg varm og rund mellom
fjellene, og litt
trett

Et lite beger gammel vind
å nippe til på altanen
når kvelden er blitt
kortvokst, mørkøyd
og tverr
er som et umotivert
kjærtegn du bare har
ventet på.

En gammel vind gjør
hva den vil

Forfatter: Arne Ruste
Utgitt: Fra samlingen: Askeladd, Gyldendal 1973

Steinen

Jeg har samlet så mye tid
i hvert gram stoff, sier steinen
at årmillionene er ett
eneste gnistrende øyeblikk i meg

Jeg kjenner verdens smerte
sier steinen videre. Tyngden jeg må
bære. Tyngden som er verdens sorg
i rommenes skred av lys

Er du helt stille
kan du høre skrikene fra lys
som svinner innover sine svarte hull
i meg og mitt indre, sier steinen.

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen: Anrop fra en mørk stjerne, Aschehoug 2006.

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord om fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og IT
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om ikke å gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og hvert til sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Forfatter: Tore Elias Hoel
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

Om Glede og sorg

Når du er glad til sinns,
se da dypt inn i ditt hjerte,
og du vil finne at bare det som ga deg sorg,
kan gi deg glede.
Når du er bedrøvet, skal du atter se inn
i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter
over det som har vært din glede.

Noen av dere sier, «Gleden er større
enn sorg,» og andre sier, «Nei, sorgen er størst.»
Men jeg sier dere de er uatskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter
alene til bords med deg,
så husk at den andre sover i din seng.

Forfatter: Kahlil Gibran
Utgitt: Fra: Profeten, gjendiktet av Johann Grip

Hm, - du har mottatt E-diktet i dag, du, - heldiggris;) Jeg "abonnerer" også, men det har ikke dukket opp i e-postkassen min i dag! Fint var det også, - godt at jeg kunne lese det her:)

Ja synes e-diktene er så fine og deler så gjerne. :)

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt
vertikalt mellom jord og himmel som hender
løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?
Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:
tusjsvarte trær, marker merket med kritt –
instinktivt, vendt mot en virkelighet
eller en drøm
annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud
eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr
Urolig med løftet hode, blikket stemt
Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?
Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.
Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -
Noe ventes.
Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Favnfull

I min barndom hang vasketøyet ute om natten
I store lysslitte flak, som svetteduker
revet av husveggene. Finnes noe mer intimt
enn andres sengetøy. Vi ser forpinte kropper
lemmer som i lyst og ensomhet vrir seg i mørke
Noe umettelig som vi prøver å skylle av oss
Lakner, dynetrekk og putevar, rett fra søvnen
Vasket, strukket, hengt opp på syngende snorer
og blåst ut i et hvitt urolig himmelvær … Se
Neste dag bar vi en hel årstid inn i huset
Mor med favnen full av sol og vask og vind
Som om hun bakser inn en stor skinnende fugl

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Den siste ildlender», Aschehoug, 2002

Vårvise

Stæren sitter på skjulet
og fløyter, så det er en lyst.
Og katten sitter i solen
og slikker sitt hvite bryst.

I bislaget står Hans Jørgen
og klorer seg i sitt hår.
«Bevare meg, som det har tinet,
og det bare siden i går.»

«Tenk, snaut for en uke siden
hadde vi to alen sne,
og nu er det nesten ikke
en fonne på marken å se.»

Hans Jørgen rusler til skjulet
og haler kjerrene frem,
og kikker på hjul og akser,
og pusser og smører dem.

Og konen hans Ane åpner
hvert vindu som åpnes kan,
og storvasker alle gulver
og strør med brisk og med sand.

Og linerlen tripper på tunet
og gjør seg så lekker og fin,
og blinker med begge øyne,
og vipper med halen sin.

Forfatter: Vilhelm Krag
Utgitt: Fra leseboka «Hjemme og ute», Steenske forlag 1929

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen "Vagabondering", Cappelen 1979.

Veldig bra. Jeg liker han.

Det gjør jeg også. Plukket ned leseboka fra v.g. og bladde i boka. Her er det mange dikt, flotte dikt (måtte lese gjennom mine notater i margen også hehe). Her er Falkeid representert kun med ett dikt "Nå". Tenker nok at han må ha vært en inspirasjonskilde som lærer i norsk.

Morsomt med gamle lærebøker, noen av de er det verdt å ta vare på.

Ja iallefall denne. Der er et oppkomme av dikt av kjente og ukjente diktere. Var egentlig på jakt etter "Du ska itte trø i graset" av Einar Skjæraasen. Diktsamlingen ser jeg har samme navn fra 1954.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenke på
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng,
Over tynne bån brer erla
ut sin vare varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Hver morgen var det noen som vekket oss

Har vi tenkt nok på hvem det var
som ga oss grovbrødskiver med geitost på,
som ga oss melk og havregryn,
saft og epler.
Tenkt nok på
at hver morgen
var det noen som vekket oss,
som hadde bordet dekket
og kaffien klar til fedrene våre.
Har vi tenkt nok på mødrene våre.

Forfatter: Stig Holmås
Utgitt: Fra samlingen: Folket som alltid lengter (Gyldendal 1980)

Så fint. Mange kan nok kjenne seg igjen her.

Du står roleg på ei trapp

Du står roleg på ei trapp, og seier
at det krev mykje å stå stille på ei trapp og glo,
nå når natta har falle på, og klokka er halv eitt,
og du ikkje har tenkt deg nokon stad.
Du tenkjer at heile tida er livet
veldig og usynleg og uskjøneleg til stades.
Du kan stå i ei trapp i ei stille gate i ein stille by
og sjå på stjernene utan å sjå dei.

Forfatter: Finn Øglænd
Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget 2000)

Et flott dikt. Har desverre ikke lest "Dei penaste jentene på tv". Det frister. Har lest litt Øglænd tidligere. Jeg anbefaler "I den kalde molda brenn eit bål" samt "dikt mot det nødvendige"

Jeg har ikke lest noe av Øglænd utover dette diktet. Det frister å lese mer. Det er hele meningen med e-dikt som jeg får tilsendt fra biblioteket.

Dei avtaler å møtast

Dei avtaler å møtast
skal vi seie i mars

vi seier i mars
(frå ein annan planet som du er)

skal vi seie den sjuande

vi seier den sjuande
(som himmelen eg er i no)

skal vi seie ti over ti

vi seier ti over ti
(når klokkene smiler på sitt breiaste)

Forfatter: Øystein Hauge
Utgitt: Frå samlinga: Radiodikt (Tiden forlag 2003)

Mange takk, Kirsten! Du kan også høyre eit langdikt her: http://lydpoesi.wordpress.com/2012/02/07/stem-stem-vinn-vinn/ (du ser ein avspelar nede på sida)

Diktet treng litt drahjelp, så del gjerne! øystein

Så spennende og kjekt at du tar kontakt. Er så glad i dikt så du er hjertelig velkommen til å kommentere oa.

den humanoide planten har et ukjent DNA den ble funnet mange mil under vann der det ikke er oksygen. den kunne leve uten

loven sier at det ikke er mulig: liv trenger oksygen og så bor den der nå med sin arrogante instinkt, sin hud og sine sener og sine røtter

menneskeplanten er et lite og overflødig liv som lever der det ikke er lov det eneste den har en sin egen gjennomsiktige, mumlende kropp

hva er dens motiver?, er DNA-et dens farlig for markedsføringen av livets høyde?

menneskeplanten truer balansen med den prehistoriske mumlingen sin, lyden av sin tilblivelse

Forfatter:moderne ukjent poet

Tilståelse

Av og til orker jeg ikke:
Mannfolk
Store bikkjer, tunge trapper,
unger og sure kjerringer,
tomme portemonéer,
ansiktet i entrèspeilet,
skuffelser, plastposer,
falske venner og sursøte smil,
budsjetter, bussen i rushtida.
Og oppvasken etter
fårikålgryta.

Forfatter: Marit Hjorthol
Utgitt: Fra samlingen: Hva koster lykken? (Kolofon forlag 2009)

Å sykle om sommeren

Salige er de syklende. I fullsommerfryd
svever de, nesten to meter over bakken
I dirrende solpletteringlende speil av hete
mens lyset dasker dem muntert over ansiktene
lattermilde i sykkelbjellenes løvrom

Salige er de syklende. I sjøer av duft
gjennom marker som svimer i kornsus og sol
I nedoverbakkenes frinav, med håret i vinden
Overalt, selv inne i skogen, hører de den store
sangflaten havet suse i løvtaket over dem

Salige er de som sykler. I blaff av lykke
forenes de med selve jordens dufter: Aften
Varm august. De sykler rett opp på himmelen
slenger syklene fra seg mellom stjernebildene
der de hjul mot hjul blir liggende og spinne

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Gjengitt med tillatelse. Fra samlingen: Den siste ildlender (Aschehoug 2002)

Ja, det var sommerens fryd for en evighet siden, glemmer det aldri, som om det var i går.

Kjøpte en bok av Stein Mehren for en stund siden,må nok lese litt i den.

Hvilken? Den boken jeg hadde valgt meg ut på bokklubben.no som jeg fikk gratis som medlem Ordre var utsolgt. Mehren ønsker jeg stifte nærmere bekjentskap med og Øverland. Noen forslag.

Den heter "Utvalgte dikt" fra 2003. Øverland er en fryd å lese, prøv "Den tiende landeplage"

Har fått tak i Samlede dikt av Stein Mehren og Samlede dikt, bind 1&2 av Arnulf Øverland på Cdon.no.

Godt vi har noe godt å se fram til, håper jeg. Noen år venter man forgjeves, mens andre nyter vi fulle monn. Nå er våren like rundt hjørnet. (Selv har jeg vært innesnødd i 14 dager, men det regner nå og jeg ser sjøen krummer seg fra sørvest istedenfor øst/sørøst).

TØMMER

Det er godt det finnes tømmer enda i verden
og velteplasser nok
enda.
For det er en stor fred i tømmeret
og et stort lys i det
som kan skinne langt inn i kveldene
om sommeren.

Det er god trøst i bråterøk
og i god kvae som trenger ut i store perler
dypt inni skogene.
Lukten av tømmer minner om søt valmue og korn.

Det er godt det lyser av tømmer nok på moene enda
ved Ångermanelven og Deep Creek, Columbia,
som en søle efter solstrålene
rundt om i verden,
- en sovende styrke på jorden, en hemmelig kraft
som skal vare i slektsledd, nesten som jern.

Det har brødets farve og kvinnekroppens
og den skinnende viljen i sig som kanskje kommer av
stor kjærlighet.

For! tømmeret er en del av den store våren i verden.
Det kommer fra kilder som ødeleggeren enda ikke
har nådd.

Det er de store elvene som tar sig av dem.
Er det en elskov mellem treets kraft og vannets?
De fører det sakte rundt store nes i en stille rytme
som minner om dans.

Det er disse ting stjernehimmelen er satt over:
De dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer
som føres langsomt avsted på store elver.

Forfatter: Rolf Jacobsen
Utgitt: E-diktredaksjonen har funnet ulike versjoner av dette diktet. Denne versjonen er fra samlingen: Hemmelig liv (Gyldendal 1954)

Minuttene

Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
livsminuttenes
tidevann.

Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi:
Det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
et levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk! sa ditt pendelur,
Svarte du: takk?

Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går!

Forfatter: André Bjerke
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

Mot jul

Som'ren er borte
dagene korte,
men gjennom mørke, tåke og regn
langt i det fjerne
lyser en stjerne -
Betlehems-stjernen, det himmelske tegn.

Snart skal vi høre
klokkene føre
budskap om høytid i hjemmene inn.
Klart skal det klinge
inn skal de ringe
julen for alle - i hjerte og sinn.

Forfatter: Margrethe Munthe
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

Dette diktet hra eg kalligrafert på julemotiv-ark. Det heng på kjøleskapsdøra i adventstida. Nydeleg, stemningsfullt dikt!

Nydeligt!
Er dette fra en sangbok?

Mot jul av Margrethe Munthe fann eg i ei barnedikt-bok. Kan syngjast på tonen til Aftnen er stille av Bjørnstjerne Bjørnson/Agathe Backer Grøndahl. Ho har sannsynlegvis dikta til denne melodien...

Småfuglene på juleneket

"Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet."

"En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor."

"Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det".

"Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!"

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
de styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
kun høyeste stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.!
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him'len av engler full.

Forfatter: Henrik Wergeland
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.