I denne "sjølbiografien" lar forfatteren de 8 barna føre ordet med et fiktivt(??) fruentimmer med kamera som gjennomgangsfigur. Har også nettopp lest Summertime av en annen Nobelprisvinner, Coetzee. I den romanen lar han en biograf gjøre undersøkelser for en biografi om den avdøde forfatteren Coetzee. Samtidig er vår egen Knausgård godt i gang med en sjølbiografi som også er en roman, jeg har så langt lest bind 1.
Er det en ny trend å blande sjølbiografi og fiksjon på denne måten, eller er det jeg som ikke har fått med meg tidligere slike? Coetzee sine to tidligere sjølbiografier er vel også omtalt som romaner?
Uansett hva en kan mene om genren synes jeg at alle tre bøkene har vært vel verdt å lese. Godt språk, og jeg synes ingen av bøkene blir for private. Ut fra det (sjøl)biografiske perspektivet gir alle bøkene grunnlag for mer allmengyldige tanker hos leseren.
Sist sett
