Skal jeg være litt snill (og det er jag vanligvis) så kan man si at denne boka er delt i tre. En del i nået, en kjærlighetshistorie og en sirkushistorie.
Av disse tre er det egentlig bare historien om sirkuset som funker.
Denne gamle mannen som ser tilbake på livet sitt som sirkusveterinær? Nei: det var ikke fengende.
Kjærlighetshistorien om den unge veterinær og den vakre hestedame? Nei: forutsigbar og kjedelig.
Så var det beskrivelse av sirkuslivet en gang på 30-tallet (?). Den er spennende og fargerik og det virker som om forfatteren har forsket en del her.
Å få 'rød lys' har fått en helt ny mening...
Men det holder ikke. Jeg begynte å hurtiglese temmelig tidlig for å komme forbi de kjedelige kapitlene. Aldri noe godt tegn.
Sist sett
