Bokelskere.no

I arbeidet med å sette opp siden min over bøker, favoritter osv oppdager jeg at mange av de bøkene jeg setter opp som favoritter er bøker jeg leste med stor lidenskap tidlig på 90-tallet. Det er med vemod jeg tenker at bøker ikke lenger gjør inntrykk på meg på samme måte som tidligere. Og jeg må konstatere at om jeg leste noen av disse "fantastiske" bøkene om igjen i dag ville de ikke blitt bejublet på samme måte. Bøkene har jo ikke endret seg? Er jeg blitt kresen? Konklusjonen er jo at det må være jeg som må ha endret meg og på mange måter er det leit å konstatere at det skal mer til for å begeistre meg i dag en tidligere. Har noen av dere der ute tanker omkring dette?

Så enig, jeg leter etter bøker/filmer som kan begeistre meg, gi meg tanker og idéer jeg ikke har tenkt før... - men som du sier, sånn må det jo være, i hvert fall for de som leser mye. Derfor liker jeg denne nettsiden, får impulser til nye, og kanskje for meg, annerledes bøker.

Ja denne nettsiden er veldig bra! Det er supert å ha et sted å få impulser og tips til nye bøker, men ikke minst så mange flotte mennesker å filosofere sammen med :)

Bøkene er nok de samme, selv om det egentlig er en god romanidé at en bok endrer seg over tid, ala Bildet av Dorian Gray ... :)

Vi endrer oss hele tida, både fordi vi selv modnes og fordi vi stadig leser nye bøker og legger lista høyere for det vi fascineres over. I tillegg blir vi klokere og mer livserfarne. Dette har nok mye å si for hvordan vi opplever det å lese.

Det å lese en bok om igjen vil kunne oppleves som at boka har endret seg, nettopp fordi vi selv har endret oss. Olof Lagerkrantz skriver om dette. Han sier at andre gangs lesning kan være mer verdifull fordi vi da har lagt spenningen bak oss og kan konsentrere oss bedre om detaljene og skrivekunsten.

Ja jeg visste nok svaret da jeg stilte spørsmålet. Vi er i stadig endring og godt er det. Har skjedd mye i livet og på lesefronten siden 90-tallet. Likvel er jeg litt skuffet over at en bok ikke kan gi meg samme opplevelse flere ganger eller at bøker ikke gir meg de store følelsene som før, selv om jeg leser like mye.

Det samme kan jeg nok si om filmer, går lang tid mellom filmene som får meg til å gråte nå. Blir man blassert eller har livet gitt oss så mye erfaringer at det bare skal mer til?

Har egentlig ikke tenkt så mye på dette før, men plutselig lar jeg meg facinere over oppdagelsen av at sjelslivet på mange måter har endret seg radikalt de siste 15 årene. Men det har jo også det ytre livet gjort:)

Bare vent til du blir 50, Anne. Da begynner du å grine igjen. :)

Jo takk jeg merker jo at etter å ha fått to barn er det enkelte ting som får meg til å ta til tårene som ikke berørte meg før :) Livet er i bevegelse og det er utrolig spennende.

Enig med Kirsten. Selvfølgelig endrer vi oss, - noe annet ville da vært ganske så trist!?!

Man er opptatt av ulike emner/tema i forhold til hvilket ståsted man er i livet. Og "alvorlige" tema blir man nok mer fanget av etter som livet gir oss ulike erfaringer.

Selv "elsket" jeg og slukte "alt" av Victoria Holt og Theresa Charles, en gang for lenge siden; i dag gremmes jeg nesten... :-) Nei, det var den gang, i dag er i dag!