Bokelskere.no

Et stykke på vei er det vel slik at man også er tilskuer til seg selv - kan konstatere at sånn og sånn er det, uten alltid å vite helt hvorfor. Men jeg kan forsøke meg med litt selvanalyse:

Da jeg først begynte å lese krim for ca 35 år siden, gikk det mye i Agatha Christie. Det gjorde vel at jeg ble vant til litt gammeldagse omgivelser, at sakene ble løst uten mye bruk av moderne hjelpemidler, samt at det ikke var noe fokus på hovedpersonen (Poirot eller Marple) sine personlige problemer. Og slik vil jeg fremdeles ha det.

Selv om jeg er vokst opp i urbane strøk ved Oalofjorden, var familien preget av folkedans, og sans for alt som var "rotnorsk" og lite urbant.

Tar du disse to ingrediensene og rører sammen i en gryte, får du altså et produkt som heter fasinasjon for norsk årgangskrim.

Jeg har lånt bøkene i serien "Norsk krim og spenning" ved ulike biblioteker i Vestfold. Hele serien lå ute på Qxl for en tid siden. Når jeg søker på tittelen nå, dukker Ruuds anikvariat i Oslo opp. Prøv der.

Første avsnitt er jeg helt på bølgelengde med.Liker ikke at det blir for mye fokus på helten/hovedperson,men selvfølgelig må man bli godt kjent med personen og hva han/hun står for.Trenger heller ikke ha med noe "husmorsex" i gode krimbøker. Kan vel være at jeg er litt "gammeldags". Desmond Bagley og Alistair McLean var mine favoritter. De er lest alle som en. Jo, det skal noe til å overgå de gamle gode...