Aphrodite's war er ei bok jeg gjerne vil anbefale alle å lese.
Boka inneholder en viktig (og vanskelig) epoke i Kypros' historie. Den starter med kypriotenes opprør mot det langvarige engelske styret i 1955 og avslutter i 2007. Da er øya delt, slik som vi kjenner den i dag, med den fremdeles tyrkisk-okkuperte nordlige delen, bare anerkjent av Tyrkia, og den selvstendige delen i sør, som er republikken Kypros, ferieøya, kjærlighetsøya, solskinnsøya, - slik vi utlendinger kjenner den.
Men inn i denne blodige, politiske historien forteller forfatteren Andrea Busfield en meget overbevisende og fengslende familiehistorie, der Desphina og Georgios, deres liv, og deres fem sønner og deres liv og familier igjen, spiller hovedrollene. Det sterke familiesamholdet er fremtredende, og kjærligheten deres til den solrike Afrodites øy der innerst i Middelhavet.
Men det handler også om nabojenta Praxi, som vokser opp sammen med yngstesønnen til Desphina og Georgios: Loukis. Dette er også fortellingen om Praxis og Loukis' sterke kjærlighet, på denne solskinnsøya som stadig herjes av opprør, invasjoner og krigshandlinger.
Menneskene det fortelles om i denne boka blir levende mens du leser. Og når du har lest ut boka, forstår du mye mer av hva menneskene på Kypros fremdeles har å slite med fra denne tidsperioden.
Man merker tydelig at forfatteren har godt kjennskap til øya. Hun bodde der selv da hun var ei lita jente, og ble sammen med sin familie evakuert fra øya etter den tyrkiske invasjonen i 1974.
I de siste årene har grensa mellom den nordlige delen og den sørlige delen begynt å åpne seg litt. Jeg har selv krysset grensa et par ganger i Lefkosia, og har besøkt den nordlige delen av byen. Det som slår en da, er det fattigslige inntrykket i nord. Tyrkia har nok okkupert den nordlige delen, men de har ikke tatt vare på den. Dette blir også sagt i boka av Praxi, idet hun og noen av de gjenlevende familiemedlemmene besøker den nordlige delen etter at grensa blir åpnet:
'The Turks may have taken our country, but they have failed to take care of her,' Praxi noted glumly.
Sist sett
