Bokelskere.no

Kjære vakre vene, det er da ikke å henge ut forfattere å gi dem dårlig anmeldelse? På forumet er det altfor lite rom til kritisk refleksjon over hva som er god og dårlig krim, vi drukner i klisjeer om at "smaken er som baken". Akk! Ambjørnsens "Suppepose" er en innertier, sammenlignet med S. Larsson og J. Nesbø er J. Liers bøker bånn i bøtta. Og det må han og vi tåle å høre. Hvordan skal vi ellers forbedre oss, som lesere og forfattere?

Må vi forbedre oss som lesere? Det var nytt for meg... Hva mener du egentlig med det, tro?

Å forbedre seg som leser er upresist, du har rett Mia. Riktigere av meg hadde vært å si at vi kan bli flinkere til å begrunne hvorfor vi anbefaler bøker.

Selv liker jeg å trekke mine egne slutninger og dikte med. Som Jo Nesbø sier: - 90 prosent av en fortelling foregår i leserens hode.

Når forfatteren ikke lar meg drømme med, men river meg ut av det fiksjonelle universet med sine kommentarer, er det et eksempel på dårlig romanlitteratur. Sikkert OK i fagbøker, men ikke i fiksjonen.

Utvikle er et mer adekvat ord enn forbedre i denne sammenhengen. Det tror jeg alle lesere har godt av ellers ville vi vel ha satt fast i Nancy Drew og Pippi .

Utvikle eller forbedre, tjah, jeg tror jeg skjønner hva dere mener, men...hvorfor? Jeg leser hele tida, men jeg vil ikke ha bøker også inn på "burde-lista". Det er så fryktelig mye man burde hele tiden - male vinduslister, etterutdanne seg, bruke balsam etter hver hårvask, ta situps, lage mat fra bunnen av, lista over forbedringspunkter vokser hele tiden - i tillegg til alt det vanlige man skal gjøre.

Heldigvis har jeg ikke noe behov for å bli en bedre eller mer velutviklet leser :) Jeg tror det går av seg selv, på sett og vis - at smaken utvikler seg, og forandrer seg. Fordi man blir eldre, kanskje fordi man blir lei av en sjanger eller en forfatter, fordi livssituasjonen forandrer seg og man plutselig kjenner seg igjen i andre typer bøker enn før. Eller fordi man snubler over noe nytt og oppdager at man liker det.

Noen bøker er jo bedre enn andre - men dette er jo så subjektivt! Det er lov å være subjektiv, synes jeg, man skal mene og diskutere! Men å generalisere og mene at "denne boka er like god for alle lesere" - det funker dårlig. Hvert menneske sin sannhet :) Og det gjelder nok i høy grad i kulturen!

Man kan jo bare se hvor uenig man blir med sitt yngre selv noen ganger... Jeg kan lese igjen bøker eller se igjen filmer, og fortsatt elske dem, men forstå at jeg nok ikke ville likt dem like godt om jeg så dem første gang i dag. På samme måte kan jeg nå se på bøker og filmer som enkle og klisjefylte, men samtidig forstå at en fjortenåring som opplever denne typen drama for første gang, vil falle dypt og inderlig for historien.

Jaja, skrev meg ut på viddene som vanlig! I kveld er min lektyre "Vi på Saltkråkan" og "A Short History of Nearly Everything". Kan med hånden på hjertet anbefale både Astrid Lindgren og Bill Bryson på det aller varmeste!