Bokelskere.no

Tøft valg av oppgave!

Og kanskje større enn du har tenkt på.

For hva er egentlig "norsk" krim? ER det egentlig en egen "norskhet" eller kopierer vi andre?

Knut Gribb er typisk norsk, men bøkene havner fort i det jeg kategoriserer som "spenningsromaner" heller enn "kriminalromaner". Øvre Richter Frich bøker også (Og om man synes Astrid Lindgrens "Negerkonge" var drøy, så kan man virkelig storkose seg med Øvre Richter Frichs beskrivelser av utlendinger som ikke er høye, sterke og blonde)

Når jeg sier at Knut Gribb er "typisk norsk" så blir vel det også litt feil, for han er vel mer en "typisk norsk variant av en amerikansk (engelsk?) politifigur"?

Sten Riverton (Sven Elvestads) Jernvognen (Jason gjorde en FLOTT tegneserieversjon av den) er klassisk krim med absolutt særnorske trekk, men igjen... Er det "norsk" eller er det "kopi"? (Elvestad var også den som skrev de første bøkene om Knut Gribb, så kanskje ikke så rart?

Alf B Bryns serie om Peter van Heeren (EN ble film i 19hundreogdentid) er, iallefall sånn jeg leser det, en hilsen til E. W. Hornung (Raffles) og Maurice Leblanc (Arsene Lupin).

Evan Hunter (Ed McBain) var tidlig ute med å lage det som i moderne kriminallitteratur kalles "politiromaner" (Joda, det finnes tidligere eksempler og, men Hunter var først med å bli STOR. Sjöwall og Wahlöö var vel også igang med Martin Beck lenge før vi fikk noe tilsvarende her til lands. Selv om vi nå idag på mange måter oversvømmes av norske "kopier" innen genren.

Agatha Christie er selvfølgelig selve forbildet for "engelsk krim". Med forholdsvis lite vold, og med en logisk handling som bygger på detektivens deduksjonsevne. At detektiven også er en ekte gentleman understøtter det erkebritiske i det hele. Det samme gjelder selvfølgelig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes. En gentleman, selv om han med sitt narkotikamisbruk på mange måte er en mer moderne helt enn mange av dagens krimhelter.

Vi kan vanskelig kopiere Agatha Christie i Norge fordi vi mangler den overklassen som både blir drept, dreper OG oppklarer drapene. Det blir ikke samme schwung over det om fabrikkarbeider Pedersen oppgklarer drapet på gruvearbeider Olsen, og beviser at det var syersken Olga Hansen som var skyldig fordi hun faktisk hadde tid til å løpe ut og begå drapet da sytråden røk på maskinen...

Dagens britiske krim er for en stor del fremdeles knyttet til psykologi og "forklaringer" mens amerikanerne er mer "handlingsorientert". Men her er det nå mye større overlapping hvor amerikanere skriver som engelskmenn og omvendt.

Men jeg klarer altså ikke i farten å komme på norsk krim hvor forfatteren ikke skriver som enten en engelskmann ELLER en amerikaner...

Men jeg tar gjerne imot forslag:)

Hvor vil du plassere Kurt Aust?

Jeg vil plassere Kurt Aust som en god representant for sub-genren "historisk krim". Absolutt lesverdig, men på ingen måte unik.

Den største forskjellen jeg ser mellom Aust/Østergaard og mange andre er at han er en dansk/norsk forfatter som skriver dansk/norske historier, noe som i mine øyne gir ham troverdighet.

Når engelsk/amerikanske forfattere tar for seg krim fra 2. verdenskrig i Tyskland (Philip Kerr), egyptisk krim BC (Lauren Haney), japansk krim fra 1600-tallet (Laura Joh Rowland) blir jeg sittende og lure på om de virkelig har FORSTÅTT den epoken de skriver om, eller om de skriver og tolker med bakgrunn i sin egen kultur.

Sannheten er selvfølgelig at de MÅ skrive og tolke med bakgrunn i sin egen kultur, annet vil være tilnærmet umulig. Og om en egypter skrev bøker om noe som skjedde for 3.000 år siden i Egypt, så vil hans virkelighetsoppfatning fra idag farge hans tolkninger på samme måte som Haneys, så... rent objektivt burde dette ikke forandre noe.

Men min SUBJEKTIVE oppfatning består.

Det beste jeg kan komme på, er Karin Fossum. Hennes Konrad Sejer (riktignok danskfødt om jeg husker riktig) er en av de trauste, uforstyrrelige norske krimheltene, synes jeg.