Bokelskere.no

Heisann dere!

Jeg skal jobbe med et fordypningsemne fram mot eksamen, som skal handle hovedsakelig om forskjellen mellom britisk og norsk krim. For å kunne skrive et fordypningsemne, ønsker jeg gjerne tips til både gode typisk norske og britiske krimbøker. Slik at jeg får noe lesestoff å gå ut i fra :-)

Ikke Jo Nesbø - hans bøker leser jeg allerede. Også annet enn Agatha Christies bøker. Hennes bøker vet jeg allerede om :-)

Jeg ser at jeg i mitt svar lenger ned i farten har GLEMT Andre Bjerke. Noe som er en STOR synd om man diskuterer norske krim-forfattere.

Andre Bjerkes krimbøker er glimrende eksempler på den psykologiske kriminalgenren som engelskmennene er så flinke i. Jeg vil igjen påstå at det er en engelsk oppfinnelse, og at Andre Bjerke sånn sett "kopierer", men han gjør en veldig god jobb ut av det, og skaper troverdige NORSKE figurer. I motsetning til enkelte andre (ingen navn nevnt...) som føler at de må sprite opp historien sånn at en norsk krimbok høres ut som handlingen like gjerne kunne skjedd i USA.

Tidsmessig er Andre Bjerkes bøker også glimrende eksempler på hvordan kriminalhistorien skulle være på den tiden. Dannede mennesker løser dannede kriminalsaker på en dannet måte. (OK, amerikanerne hadde selvfølgelig sine pistolsvingende helter, men de ble av mange ikke sett på som "litteratur" på samme måte. Og det til tross for at krim ikke ble sett på som "litteratur" i det hele tatt). Det er en GRUNN til at den kjente forfatteren Andre Bjerke skrev krim som "Bernhard Borge".

Kan ikke se at noen har nevnt Ruth Rendell og hennes overbetjent Wexford. Av de norske er vel de fleste trukket frem, men en engelsk dame til; Elisabeth George og hennes Lynley og Havers er jo stødig god krim. Og i tlfelle ingen andre har foreslått Jon Michelet, tror ikke jeg så ham når jeg lynleste igjen svarene under her. Lykke til. :O) Kjempejobb, men tøft valg. :O)

Takk skal du ha :-) Kanskje jeg skal prøve de ut.

Men Elisabeth George er amerikansk, enda så erke-engelske miljøer hun skildrer.

Det har du jammen rett i. :O)

Jeg kan ikke se at noen har nevnt P.D. James som eksempel på engelsk krim. Hun ble regnet som den britiske krimdronningen (etter Agatha Christie), og ble adlet for forfatterskapet. Hennes inspektør Adam Dalgliesh er vel en av de store etterforskerne, - typisk britiske, begge to:)

Jeg tror nok du må avgrense temaet ditt kraftig!Omfatter "britisk" også skotsk, for eksempel? Der har du Ian Rankin og Denise Mina, som er meget forskjellige fra Agatha Christie og Sherlock Holmes, for å si det forsiktig. Og i Norge har vi alt fra Øvre Richter Frich og Stein Riverton til Tom Egeland og Karin Fossum. Det er lurt, som noen har antydet, å velge en bestemt, ikke altfor lang tidsperiode, ellers er jeg redd oppgaven din blir uoverkommelig.

Engelsk: Minette Walters. (gode psykologiske krimromaner)

Norsk: Jørgen Brekke (har skrevet en debutroman i år), Jørn Lier Horst, Karin Fossum (mesterlig), Unni Lindell, Jorun Thørring, Kim Småge, Fredrik Skagen, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum.

Takk for svar :-) mange bra navn! Har skrevet ned endel av dem, så drar jeg turen til biblioteket snart å undersøker litt.

I Første omgang tror jeg i hvertfall skal lese Gunnar Staalesen. Hørt at han er veldig dyktig. har en en førjul-oppgave hvor jeg skal ta for meg bare en forfatter og h*ns forfatterskap. Er han et bra valg? :-)

Ja, det tror jeg nok. Mange av bøkene hans er også filmet. Den siste "I mørket er alle ulver grå" går på kino nå.

ok :-) men da er han jo ganske aktuell også da. ser han har skrevet mange bøker, så da er det kanskje mer å gå ut i fra også.

Veldig vidt tema du har gitt deg i kast med. Særlig britisk krim er jo veldig mye forskjellig. Kanskje lettere å gi tips hvis du spesifiserer noe mer f.eks hvilken tidsepoke det er snakk om.

Hmm, det jeg tenker er særegent med britisk krim er slik som Poirot og Miss Marple. TV-seriene "Lewis" og "Inspektør Morse" er også typisk Britisk, tenker jeg da. Har ærlig talt ikke lest så mye britisk krim, så jeg vet ikke helt. Men vel, ettersom læreren min er en krimdronning selv, så anbefalte hun meg å ta for meg britisk krim vs. norsk krim :-)

Du har fått forslag på mange gode navn her, men jeg vil likevel foreslå å gå litt mer systematisk til verks. Gå på biblioteket og prøv å få tak i "Døden i kiosken" av Nils Nordberg, eller "Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år" av Bjørn Carling. De er langt på vei å anse som leksikon både innen norsk og utelnadsk krim.

En annen innfallsvinkel kan være å fokusere på de litterære prisene innen krim i de to landene. I Storbrittania gir Crime Writers' Association (CWA) ut en del priser, hvorav den høyest hengende er The Gold Dagger. Tilsvarende i Norge er Rivertonprisen, som er blitt utdelt siden 1972.

Men prøv først å få tak i bøkene, der får du mest konsentrert facts.

Takk for tips :-)

Jeg har nå vært på biblioteket å lånt både "Døden i kiosken" og "Norsk kriminallitteratur gjennom 150år".

Takk skal du ha :-) ja, begynner å vurdere det nå ja. Er kanskje en stor forskjell på hva som er typisk i storbritannia?

Tøft valg av oppgave!

Og kanskje større enn du har tenkt på.

For hva er egentlig "norsk" krim? ER det egentlig en egen "norskhet" eller kopierer vi andre?

Knut Gribb er typisk norsk, men bøkene havner fort i det jeg kategoriserer som "spenningsromaner" heller enn "kriminalromaner". Øvre Richter Frich bøker også (Og om man synes Astrid Lindgrens "Negerkonge" var drøy, så kan man virkelig storkose seg med Øvre Richter Frichs beskrivelser av utlendinger som ikke er høye, sterke og blonde)

Når jeg sier at Knut Gribb er "typisk norsk" så blir vel det også litt feil, for han er vel mer en "typisk norsk variant av en amerikansk (engelsk?) politifigur"?

Sten Riverton (Sven Elvestads) Jernvognen (Jason gjorde en FLOTT tegneserieversjon av den) er klassisk krim med absolutt særnorske trekk, men igjen... Er det "norsk" eller er det "kopi"? (Elvestad var også den som skrev de første bøkene om Knut Gribb, så kanskje ikke så rart?

Alf B Bryns serie om Peter van Heeren (EN ble film i 19hundreogdentid) er, iallefall sånn jeg leser det, en hilsen til E. W. Hornung (Raffles) og Maurice Leblanc (Arsene Lupin).

Evan Hunter (Ed McBain) var tidlig ute med å lage det som i moderne kriminallitteratur kalles "politiromaner" (Joda, det finnes tidligere eksempler og, men Hunter var først med å bli STOR. Sjöwall og Wahlöö var vel også igang med Martin Beck lenge før vi fikk noe tilsvarende her til lands. Selv om vi nå idag på mange måter oversvømmes av norske "kopier" innen genren.

Agatha Christie er selvfølgelig selve forbildet for "engelsk krim". Med forholdsvis lite vold, og med en logisk handling som bygger på detektivens deduksjonsevne. At detektiven også er en ekte gentleman understøtter det erkebritiske i det hele. Det samme gjelder selvfølgelig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes. En gentleman, selv om han med sitt narkotikamisbruk på mange måte er en mer moderne helt enn mange av dagens krimhelter.

Vi kan vanskelig kopiere Agatha Christie i Norge fordi vi mangler den overklassen som både blir drept, dreper OG oppklarer drapene. Det blir ikke samme schwung over det om fabrikkarbeider Pedersen oppgklarer drapet på gruvearbeider Olsen, og beviser at det var syersken Olga Hansen som var skyldig fordi hun faktisk hadde tid til å løpe ut og begå drapet da sytråden røk på maskinen...

Dagens britiske krim er for en stor del fremdeles knyttet til psykologi og "forklaringer" mens amerikanerne er mer "handlingsorientert". Men her er det nå mye større overlapping hvor amerikanere skriver som engelskmenn og omvendt.

Men jeg klarer altså ikke i farten å komme på norsk krim hvor forfatteren ikke skriver som enten en engelskmann ELLER en amerikaner...

Men jeg tar gjerne imot forslag:)

Hvor vil du plassere Kurt Aust?

Jeg vil plassere Kurt Aust som en god representant for sub-genren "historisk krim". Absolutt lesverdig, men på ingen måte unik.

Den største forskjellen jeg ser mellom Aust/Østergaard og mange andre er at han er en dansk/norsk forfatter som skriver dansk/norske historier, noe som i mine øyne gir ham troverdighet.

Når engelsk/amerikanske forfattere tar for seg krim fra 2. verdenskrig i Tyskland (Philip Kerr), egyptisk krim BC (Lauren Haney), japansk krim fra 1600-tallet (Laura Joh Rowland) blir jeg sittende og lure på om de virkelig har FORSTÅTT den epoken de skriver om, eller om de skriver og tolker med bakgrunn i sin egen kultur.

Sannheten er selvfølgelig at de MÅ skrive og tolke med bakgrunn i sin egen kultur, annet vil være tilnærmet umulig. Og om en egypter skrev bøker om noe som skjedde for 3.000 år siden i Egypt, så vil hans virkelighetsoppfatning fra idag farge hans tolkninger på samme måte som Haneys, så... rent objektivt burde dette ikke forandre noe.

Men min SUBJEKTIVE oppfatning består.

Det beste jeg kan komme på, er Karin Fossum. Hennes Konrad Sejer (riktignok danskfødt om jeg husker riktig) er en av de trauste, uforstyrrelige norske krimheltene, synes jeg.