Bokelskere.no

"Jeg leser som om alt er sant - mens jeg vet at det er oppdiktet (stort sett)." Interessant standpunkt, Ingalill.

Selvsagt er vi knyttet til enhver forfatters univers mens vi leser ham. Likevel leser vi vel fiksjon på en annen måte enn sakprosa? I hvert fall gjør jeg det. Og ja, jeg synes det spiller en rolle litterært. En biografi krever en viss sannhetsgehalt i forhold til personene i boka. I en biografi gjør man tidssprang for vise at i et normalt liv, berøres man ikke av hundre sjelsettende opplevelser i løpet av noen få uker. Men i en roman er det helt greit at en karakter blir utsatt for umenneskelige påkjenninger over en kort tid. Vi er jo med på forfatterens premisser. Vi vet at det er fiksjon.

Jeg tror for øvrig ikke at økt sannhetsgehalt selger flere bøker. Tvert imot. Bestselgerne blant biografene er nettopp dem som spekulerer mer enn de dokumenterer. Men det er altså en annen genre.

For meg betyr det mye hvilken genre jeg setter meg ned for å lese. Jeg har ulikt utgangspunkt for min leseropplevelse dersom jeg skal i gang med en novelle, en roman eller en biografi. Men her er vi kanskje forskjellige.

Jeg er enig i at ulike genrer forutsetter ulik lesing, men når det gjelder Shantaram er den beskrevet som en roman - basert på en sann historie.

Akkurat hva og hvor mye som er sant er endel av markedsføringen og pirrer folks nysgjerrighet og de kjøper boka. (Nå hevder jo mr.shantaram at det meste er sant - men det forandrer egentlig ingenting)

Bortsett fra at jeg tror vi leser boka utifra ulike genre - er vi jo enige :-)

Ja, vi har lett for å være enige. :) Likevel undres jeg litt over den ukritiske og uforbeholdne hyllesten denne boka har fått.

Jeg må si meg enig med mye av det dere sier her. Selv var jeg (faktisk veldig) begeistret over denne boken vel halvveis inn i den. Den andre halvdelen av boken syns jeg ble litt vel pompøs. Som filmelsker gleder jeg meg til å se hva de får til på lerretet ;)