Hva syns dere om å se en film basert på ei bok dere har lest (og likte)? Jeg liker det ikke, hehe. Når jeg leser ei bok lager jeg på en måte en egen film mens jeg leser, og jeg syns alltid at filmatiseringen kræsjer med filmen i hodet mitt.
Viser 33 svar.
Jeg har kommet fram til at det kan være greit å se en film først, og så lese boka. Motsatt blir jeg bare frustrert :)
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Noen filmer er faktisk ganske greie, som Ringenes Herre. Jeg ble sur da jeg så "Percy Jackson og monsterhavet" på kino, fordi masse rart var forandret, og de hadde lagt inn masse nye ting. DERFOR har jeg bestemt meg nå at jeg skal lese boken først og deretter ser filmen, slik at filmen ikke ødelegger hele leseopplevelsen :)
Jeg for som regel aldri nok av bøkene jeg leser, og fortviler når boken slutter. Derfor er jeg overlykkelig over at det finnes filmer jeg kan se. Mange filmer lever ikke opp til boken, men kunsten er å se på de som to forskjellige ting. Min favorittfilm basert på en roman er Jane Eyre (2011- versjonen). Jeg elsker boken, og filmen!
Personlig synes jeg som regel at boka er bedre enn filmen, mye på grunn av at deler av handlingen er unnlatt under innspillingen av filmen.
I farten kommer jeg på følgende filmatisinger av bøker hvor jeg både har lest boka og sett filmen:
- Berlinerpoplene: Likte både bøkene og filmatiseringen
- Da Vinci-koden: Elsket boka, i filmen synes jeg de hadde unnlatt alt for mye av handlingen
- Hesteviskeren: Boka er bra, filmen er grei
- Historien om Pi: I dette tilfellet synes jeg faktisk at filmen var best, boka ble til tider litt langtekkelig
- Hodejegerne: Likte både boka og filmen veldig godt
- I dine sko: Likte boka, men filmen var litt kjedelig og overfladisk
- Liza Marklunds krimbøker: Elsker bøkene, har ikke sansen for filmatiseringene
- Millenium-triologien: Filmene var bra, men bøkene var bedre.
- Nannys dagbok: Likte bok, men filmen var litt kjedelig
- Nynnes dagbok: Bøkene er lettleste og passer fint når man har behov for å koble av, filmen var kjedelige
- PS: Jeg elsker deg: Boka var bra, filmen manglet følelser og noe av handlingen var utelatt
Når det kommer til bøker av Anne-Cath Vestly, Astrid Lindgren og Roald Dahl har jeg stor sans for både bøkene og filmene :)
Varierer litt, 'The Hunger games' og 'The Hobbit' svarte helt til forventningene. Filmene om Harry potter var også utrolig bra, men det var ting som ikke stemte eller ga mening, med mindre du hadde lest boken. I filmer som 'Pride and prejudice' eller 'A series of unfortunate events' er det derimot endret på såpass mye at man mister fokus på de tingene som gjør bøkene så fantastisk å lese.
En riktig vellykket filmatisering av en god bok som jeg har aldri har glemt er Heinrich Böll "Som en klovn ser det" - ja, den skulle det jammen være artig å se igjen! Den stemte nok også godt med den filmen jeg hadde laget i mitt hode, ja.
Millenium-trilogien og Ringenes Herre syns jeg både filmene og bøkene var like bra, og det er sjelden! Som regel blir jeg enormt skuffet av filmene når jeg har lest boka.
Jo... og Harry Potter! Der er det masse hull i filmene, men jeg elsker de likevel! Der og er jo bøkene bedre...
Det er mange tråder om filmatisering av bøker, men jeg valgte nå å bruke denne. Jeg har nemlig akkurat hatt den strålende opplevelsen å oppdage at en film jeg synes er kjempebra, faktisk er enda bedre som bok! Hvem skulle trodd det, - ironi, ironi;)
Jeg har sett filmatiseringen av Persuasion (Overtalelse) av Jane Austen (1995-utgaven med Amanda Root og Ciàran Hinds) veldig mange ganger, men lesingen av boken var likevel en enda større opplevelse! Jane Austen er en stor forfatterinne, og i denne boken kommer man virkelig under huden på personene, - særlig hovedpersonen, Anne Elliot. Ved lesing fanger man lettere opp små detaljer som fyker forbi i filmen, og i tillegg kan man nyte alle forfatterinnens språklige finesser.
Det er vanskelig å si hvordan det hadde gått om jeg hadde lest boken først, og så sett filmen, men jeg synes denne filmversjonen er så bra at det var helt greit å ha bildene fra den i hodet da jeg leste boken. Den senere filmversjonen derimot, kræsjet jo helt med mine forestillinger, - særlig av kaptein Wentworth;)
Jeg har akkurat sett filmatiseringen av Barnepiken, "The Help" en bok jeg likte riktig godt, nå er det heldigvis en stund siden jeg leste boken.. filmen ble ganske bra den, men boken var best :-)
Har aldri lest boken, men filmen var fantastisk! Det er kanskje ikke så rart med den gjengen skuespillere!
Som regel blir det kræsj ja... husker spesielt skuffelsen over filmatiseringen av Garps bok, en gedigen skuffelse, er en virkelig glad i en bok bør en nok vurdere om en skal utsette seg for filmen. Det beste jeg har sett av filmatisering av bøker er nok Stieg Larsson, men det var heller ikke "hjertebøker" for meg.Simon og Eiketrærne er en bok jeg er veldig glad i...er usikker på im jeg skal se filmen...
Jeg leste Marianne Fredrikssons "Simon og eiketrærne" tidligere i høst, og her om dagen så jeg også filmen. Jeg vet at filmen har fått litt lunken mottakelse, mens jeg synes den var fantastisk. Jeg har skrevet om min filmopplevelse på bloggen min. Er det flere som har sett filmen og lest boka? Hva synes dere eventuelt?
Bestilte filmen på mitt lokale bibliotek nå, elsker nemlig boka. Spennende å se hvordan filmen er i forhold:-)
Ja, jeg har også sett filmen nå, men det er veldig, veldig lenge siden jeg leste boken. Jeg synes også det var en veldig fin filmopplevelse, og jeg kunne ikke begripe den lunkne mottakelsen! Så gikk jeg hjem og leste anmeldelsene én gang til, og skjønte kritikken litt bedre. Det virker som om anmelderne har hatt sin kunnskap om rot og problemer med å lage det som skulle bli en virkelig topp-film i bakhodet når de skrev anmeldelsene, og jeg kan jo være enig i at "andre del" ble litt fragmentarisk og usammenhengende. De burde heller ha laget den enda lengre, som en serie, da hadde f.eks. forholdet til Iza blitt en mer naturlig del. Personlig opplevde jeg den som litt for lang(!) fordi jeg hadde glemt handlingen og trodde den skulle slutte etter krigen, - og det var jo nesten da den begynte! Men det var en flott film om et viktig tema - identitet - og med nydelige bilder og godt spill, - anbefales!
Ofte er jeg enig. Men av og til blir det helt motsatt - hvis jeg har hatt en flott bok-opplevelse, og vet at boken også er filmet, får jeg svært lyst til å se filmen. Av en eller annen grunn dreier det seg helst om eldre ting: "To levende og en død" (bok 1931/film 1937) og "De dødes tjern" (1942/1958) er utpregede eksempler.
Jeg synes at både film og bok bør stå på sine egne bein, og lar derfor stort sett være å sammenligne. Det blir for min del fullstendig merkelig å håpe eller tro at noen andres tolkning av et litterært verk skal være lik min egen, og jeg ser ser derfor ikke film med noen slags forventninger om at filmen skal gjenspeile min opplevelse av boka. Jeg forventer derimot at filmen ikke bare skal være en slags overføring av historien fra et medium til et annet, men at den faktisk skal være et selvstendig verk. Ofte er det slik at jeg elsker både bok og film, men av vidt forskjellige grunner.
Det kommer ann på hvor glad jeg er i boka, er det en historie som griper meg og blir en favorittbok , da er det mulig jeg ikke vil se den som filmatisert. Men det er flere som gir meg dobbelt glede/ utbytte. Som da; Bienes hemmelige liv - nydelig bok og nydelig film, samme med Camilla Lackberg sine bøker- spennende bøker og kjempebra filmer. Jeg leste Vann til elefantene og så filmen , men likte ingen av dem - tross gode skuespillere. Når jeg har lest hele serier , med flere bøker og elsker hovedpersonen, og den da skal filmatiseres,med en skuespiller som jeg ikke synes passer som min yndling i boken , da får jeg problemer. Ifølge flere her inne skal Jo Nesbøs bøker med Harry Hole filmatiseres , og det har kommet forslag om hvem som skal spille Harry, da har det dukket opp forslag som for meg blir helt feil . Harry ser ikke sånn ut i mitt hode.!! Mulig jeg ikke vil se de filmene hvis de velger feil Harry.!
Det kommer helt ann på hvor mange detaljer filmen har med. Hvis filmen har med de fleste detaljene fra boka, liker jeg den ikke. Da skaper filmen nye bilder til vær scene. Men hvis filmen ikke har med så mange detaljer, da liker jeg den. Da blir det nemlig et lite skille mellom bok og film :D
:O)
Diskusjoner og lister med samme tema:
Her er ei fin liste
Film av bok- se eller lese først?
Ei fin tråd:Hvilken Film er BEST blitt laget etter en bok??
Og det er helt sikkert flere diskusjoner lengre bakover.
:)
Det spørs på filmatiseringa. Nokre bøker syns eg det blir gode filmar ut av, andre ikkje. Men i hovudsak likar eg nok best bokversjonen, mest fordi ein filmversjon ikkje kan vere like detaljrik som ei bok. Jane Austen si bok "Pride & prejudice" er filmatisert både som serie og som film. Filmen syns eg var dårleg, og lite "sann" mot boka, medan serien er ei god framstilling av boka.
For meg varierer det, ofte kommer det ann på hvor lenge det er siden jeg leste boka. Jo mer detaljer jeg husker fra boka, jo dårligere blir ofte filmen. Jeg begynner også å bli vant til at personene stort sett alltid ser annerledes ut i filmutgaven enn jeg har sett for meg, dette var noe av det som plaget meg mest før.
Det er allikevel oftere at jeg ser en film og så leser boka enn at jeg leser bok for så å se filmen.
Har du prøvd å se en film først også lese boka? Det kan være litt forvirrende :p
Mange kanoniserte meisterverk innan filmkunsten er basert på bøker, så då gjeld det nok for din del å snu om på rekkefølgen. ;-)
Ta til dømes ein av mine absolutte favorittfilmar, «Stalker»: Eg har enno ikkje lese «Roadside Picnic», som den er basert på, men eg skal rapportere tilbake om eg nokon gong får gjort det.
Stalker er et mesterverk av en film, som jeg elsker. Men dessverre vanskelig og tung for de fleste, og mange vil nok slite med å fullføre filmen.
Jeg har kjøpt denne filmen, men ikke funnet en passende anledning til å se den enda. Skjønner at jeg bør fremskynde dett! ;-)
Så lenge du er forberedt på at den er svært lang, og med minimal dialog. ;)
Som sagt, jeg elsker filmen - jeg synes den var kjempefascinerende, og flott fotografert. Men da jeg så den i studietida, sammen med filmklassen min (kun bestående av filmnerder), hadde en stor del av klassen sovnet eller godt hjem innen filmen var ferdig. Så det er ikke allemannskost.
Eg har vore borti ganske mange sublime filmar som har vore langt tyngre å «komme inn i» enn Stalker, men desse tinga har veldig mykje med setting og eiga sinnsstemning å gjere. DVD fungerte fint for meg med denne filmen, men kino/filmklubb er alltid best.
"Stalker" er en utmerket film, og "Piknik i veikanten" er en fremragende science fiction-roman. Det må dog bemerkes at filmen kun er løselig basert på boken. Boken er forøvrig ikke engelskspråklig. Brødrene Strugatskij var russere og skrev på russisk, og romanen foreligger på norsk i boken "Kontakt med verdensrommet".
Det var ei høveleg utfylling. Eg kjenner ikkje til boka, som eg antyda over. Mitt poeng kan for øvrig presiserast, og det er at eg synest det er trist hvis det er slik at mange vurderer ein film som ein slags «versjon» av den romanen, novella, teaterstykket eller kva det no måtte vera som den er basert på (eller om det er lauseleg eller tett basert, kva no det måtte bety). Ein film er ein film, og sånn er det med det.
Jeg blir skuffet hver gang jeg ser en film og jeg har lest boka først. Det er alltid bedre å se filmen først og så lese boka.
Jeg tror jeg kan være enig med deg der, i hvert fall som hovedregel. Ser man en film etter å ha lest en bok man liker, blir man lett sittende og sammenligne. Men leser jeg boka i etterkant, ser jeg det stort sett som en flott utdypning til filmen.
Sist sett
