Du har en vinkling på dette med farmoren som jeg ikke har tenkt på. Det skal jeg gjøre. Min opplevelse av hans historie er hans egen inkompetanse og uforstand i forhold til det som foregår rett foran øynene hans uten at han ser og forstår. Hans utrolige hjelpeløshet i forhold til farmoren. Der det å tørke opp pisset er lettere enn å ta fatt i problemet. Jeg er helt enig i at dette at det kan være mange sin historie og det er vel mye av kjernen. Det kunne like godt vært jeg som var like hjelpeløs...
Viser 2 svar.
Ja, han får uttrykt hjelpeløshet. Det er et valg han har gjort.
Hvis farmorens liv også kan være alles historie, er det jeg og du som kan ende opp i en svinesti i vårt eget piss. Jeg føler at det i tilfellet også blir en bit av meg, men det sier ingenting om den jeg er nå, har vært eller kommer til å være annet enn akkurat i den fasen av livet.
Knausgård får også fram fortiden. Slike historier alle besteforeldre har. Det er en styrke ved denne delen av historien, men det er likevel utgangen vi vil huske fra denne første boka. Jeg tenker noe på dette med farmorens valg eller kanskje mer hvor nådeløst ute av stand til å ta vare på oss selv vi kan bli. Og at hun, som en av de mange, fikk forstørrelsesglass på denne delen av livet så vi alle kan se.
Jeg synes beskrivelsene er i en humanistisk ånd. De er såre og gjort med hjertet, slik jeg oppfatter det. Og jeg tror en del kunne ha gitt sitt forhåndssamtykke til et skrivende barnebarn om de visste at de kunne forvente samme varsomhet. Så påstandene om at dette erskrevet i ondskap synes jeg ikke blir sannsynlige av å lese boka. Selvsagt med forbehold om at det vet bare forfatteren og kanskje ikke han en gang:)
Vi kan bare tolke teksten og stole på egne følelser når vi leser teksten. Og jeg opplever ikke uthenging eller ondskap. Og jeg er enig - historien forteller noe universelt som kan hende oss alle. Og hender oss alle en eller flere ganger i livet - at vi ikke mestrer å be om hjelp eller se at en har et problem. Men det har slått meg før med boken "Meg eier ingen" og diskusjonen rundt den og denne av Knausern at det virker som om utlevering av skitt og kroppsvesker på avveie er tungt for pårørende å oppleve at andre får ta del i.